IKKE RETT PÅ FØRSTE FORSØK: Ikke alle treffer blink på første forsøk. Av og til må man innom ett år på idéhistorie for å innse at det var sykepleier man skulle bli, skriver innsenderne. Her er minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V), på besøk på Universitetet i Oslo i oktober. Foto: NTB scanpix
IKKE RETT PÅ FØRSTE FORSØK: Ikke alle treffer blink på første forsøk. Av og til må man innom ett år på idéhistorie for å innse at det var sykepleier man skulle bli, skriver innsenderne. Her er minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V), på besøk på Universitetet i Oslo i oktober. Foto: NTB scanpixVis mer

Debatt: Studiestipend

Slutt å kutte, begynn å satse

Regjeringen har i praksis spart inn 200 millioner kroner på 11 måneders studiestøtte. Nå foreslår de et kutt på 254,6 millioner kroner gjennom statsbudsjettet, blant annet ved å kutte i omgjøringen fra lån til stipend.

Meninger

I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen et kutt på 254,6 millioner kroner på studentenes stipendordning. Kuttet innebærer at de som ikke fullfører en hel grad bare vil få omgjort 25 prosent av lånet til stipend, i motsetning til dagens ordning der alle får omgjort 40 prosent ved studiepoengproduksjon. For et stort antall studenter vil dette føre til langt mer studiegjeld enn de får i dag.

Studentene har takket regjeringen for en viktig satsing på innføringen av 11 måneders studiestøtte. Men beregninger Kunnskapsdepartementet har gjort viser at det er studentene selv som betaler for denne opptrappingen.

Ved å endre, og ta bort, andre støtteordninger, pluss det å øke rentene på studielån, har regjeringen spart inn 200 millioner kroner på 11 måneders studiestøtte. Regjeringen velger å presse en fra før presset gruppe, som allerede lever under fattigdomsgrensa. Så når regjeringen sier at de gir opptrapping i studiestøtten, så er det bare en omfordeling av midler som studentene selv må betale for.

Regjeringen har servert studentene det Runa Fjellanger så pent kaller for en pisk i gulerotklær. Målet med kutt i studiestøtten er å få flere til å gjennomføre grader, men ifølge Elisabeth Hovdhaugen, forsker ved NIFU, er ikke dette et så positivt insentiv som regjeringen framstiller det som. Dette fordi det bare treffer de som allerede klarer seg i det norske utdanningssystemet.

I tillegg legger det hindringer for studenter som ønsker å bygge på sin grunnutdanning med ekstra kompetanse. Tenk om en lærer ønsker å ta ekstra utdanning i språk fordi hen jobber på en skole med mange som sliter med norsk språk? Hva med en sykepleier som ønsker å fylle på med tegnspråkutdanning for å bli ekstra verdifull for pasientene og arbeidsplassen. Hva med de 18-åringene som velger feil studium og bytter grad, hva med dine barn, som ikke vet hva de skal bli?

Var du helt sikker på hva du ville bli da du var 18?

For det er ikke alle som treffer blink på første forsøk. Av og til må man innom ett år på idéhistorie for å innse at det var sykepleier man skulle bli. Ja, og hvis denne ordningen ikke oppfyller hensikten sin – å tvinge flere studenter til å fullføre studiene sine – da sparer regjeringen hele 256 millioner kroner på dette forslaget.

Dette kan ikke tolkes som noe annet enn et desperat og lite gjennomtenkt forsøk på å tvinge flere studenter til å fullføre studiene sine, og samtidig kutte en kvart milliard kroner.

Regjeringen vet at vi studenter er mot dette forslaget, det har gitt gjenklang i media, og vi har i skrivende stund samlet over 18.000 mennesker bak oppropet mot forslaget.

Argumentasjonen vår har ikke endret seg særlig fra vi startet protestene, men det er fordi vi aldri får noen argumentasjon tilbake som vi kan svare på. Regjeringen klarer ikke å forsvare forslaget sitt, og da velger de å la være å svare oss, i håp om at vi skal gi opp. Vi kommer ikke til å gi opp, og vi kommer til å fortsette å invitere regjeringen til samarbeid og dialog.

Det Norge vi kjenner, legger til rette for sosial mobilitet, ikke straff for de som er usikre, de som finner studiehverdagen utfordrende eller de som for eksempel blir rammet av oljekrisen og må opparbeide seg ny kompetanse.

Det Norge vi kjenner legger ikke inn hindringer som dobbeltstraffer de som må gjøre endringer i sin livssituasjon. Det er langt på overtid å satse på framtida, det er på tide å satse stort på dem som skal ta over landet etter dere. Slutt å kutt, begynn å satse.