HAR DÅRLIG TID: Innsatsen mot uønskede blindpassasjerer må økes vesentlig. Vi trenger langt høyere ambisjoner, sterkere virkemidler og mer ressurser, skriver innsenderen og ber klima- og miljøminister Ola Elvestuen skynde seg. Foto: Hans Arne Vedlog
HAR DÅRLIG TID: Innsatsen mot uønskede blindpassasjerer må økes vesentlig. Vi trenger langt høyere ambisjoner, sterkere virkemidler og mer ressurser, skriver innsenderen og ber klima- og miljøminister Ola Elvestuen skynde seg. Foto: Hans Arne VedlogVis mer

Et truet mangfold:

Slutt å somle, Elvestuen og co!

Vi er like sårbare som da svartedauden kom i land

Meninger

Mens forbrukere og hageeiere oppfordres til å ta ansvar, virker myndighetene handlingslammet. Vi har like lite kontroll på fremmede arter som i middelalderen.

Christian Steel.
Christian Steel. Vis mer

I Bergen er det nå en fremmed art for hver rødlisteart. En rapport fra NINA (Norsk institutt for naturforskning), viser at det enkelte steder er like mange fremmede arter som truede arter. Rapporten viser med all tydelighet at det haster å stake ut en langt mer handlekraftig kurs. Vi har forpliktet oss til å hindre spredning av fremmed arter gjennom FNs konvensjon om biologisk mangfold innen 2020. Det betyr at vi skal rekke ganske mye på drøye 500 dager.

På grunn av økt global handel og transport skjer det nå en invasjon av fremmede arter. Lupiner, som vokser vilt i Nord-Amerika, er fargerike og festlige og endte derfor i mange hager og i veikantene våre.

Problemet er at våre økosystemer ikke er tilpasset lupiner. Her overtar den for naturlige blomsterenger, forandrer næringsbalansen i jorda og har pollen som kan være skadelig for norske humler.

Lakselus har svekket mange norske stammer av villaks. Kongekrabbe og stillehavsøsters forandrer bunnøkosystemene. Røyebestandene i en del innsjøer i Trøndelag kollapset etter utsetting av krepsdyret Mysis relicta. Mange hageeiere setter tidsregningen til «før» og «etter» hagen ble invadert av brunskogsnegl.

Ikke alle arter er synlige eller ekle som lupiner og brunskogsnegl. Men også mange «usynlige» arter og sykdommer kommer til landet som blindpassasjerer slik som svartedauden.

Et eksempel er askeskuddsjuke som har tatt livet av tusenvis av asketrær og alle artene som lever på ask. Et annet eksempel er den parasittiske soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd), som har bidratt til dramatisk nedgang av frosk og andre amfibier i store deler av verden. Bd ble i 2017 identifisert i fem dammer i Akershus.

Fremmede arter er altså ikke en uskyldig og artig berikelse av norsk natur. De overtar økologiske nisjer der det er liten konkurranse og erstatter norsk biomangfold med enfold. I 2015 konkluderte Vista Analyse med at fremmede arter gir direkte kostnader for det norske samfunn på opp mot 4 milliarder kroner årlig.

Det er lagt altfor stor vekt på at forbrukerne skal ordne opp selv. Det vi trenger er langt høyere ambisjoner, sterkere virkemidler og mer ressurser. Lover og forskrifter må strammes opp med forbud mot flere arter, strengere krav til tiltakshavere og grunneiere, plikt for kommunene til å handle og gjennomføre tiltak mot spredning av hagerømlinger, forbud mot import av planter med jord og hjemler for å bekjempe skadelige arter på privat grunn. Innsatsen mot uønskede blindpassasjerer må økes vesentlig.

Vi har i dag noen regler som skal hindre dette, men kontrollene er altfor få og overflatiske, og sanksjonene ved overtredelser for svake.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.