Slutt for Johannesburg?

Sør-Afrika ble snytt for fotball-VM i 2006, og det ser også mørkt ut for framtida til Johannesburg-biennalen.

Mens euro-sentrismen sto som en mur og New Zealands gamle apartheid-venn spilte solo mot Regnbuenasjonen i FIFA, er det krefter innenfor det sørafrikanske kulturbyråkratiet som bruker obstruksjon og uthalingstaktikk overfor det internasjonale kunstarrangementet.

  • Det har nå gått to og et halvt år siden den andre Johannesburg-biennalen lukket sine porter, og dette skjedde på ordre fra bystyret en måned tidligere enn planlagt. Samtidig fikk den nigerianske hovedkuratoren Okwui Enwezor og hans nærmeste medarbeidere sparken uten noen nærmere begrunnelse. Seinere har det vært hevdet at Enwezor ikke holdt budsjettet, mens han på sin side etterlyste de lovede bevilgningene. Det taler utvilsomt til Enwezors fordel at han etter dette ble valgt til hovedansvarlig for neste Documenta-utstilling i 2002.
  • Ideen om atskilte kulturer var selve kjernen i apartheid, og alle fellestrekk og likheter ble tilbakevist, fortiet og undertrykt. I det postkoloniale landskapet ble tvert imot arbeidet med å definere kulturell identitet koblet til utveksling innen landet og på den internasjonale arenaen. Krysningen mellom flere kulturer og de nye hybride formene begynte å prege og vitalisere sørafrikansk kunst, etter at avskaffelsen av apartheid og Mandelas seier fjernet hovedgrunnlaget for den politiske motstandens estetikk i 70- 80-åra.
  • På den første Johannesburg-biennalen i 1995 deltok 440 kunstnere fra 59 land, som feiret slutten på den internasjonale kulturboikotten av landet. Opplegget var også preget av samarbeid mellom etablerte utenlandske utstillere og yngre sørafrikanere, mens internasjonale kritikere merket seg nye sterke navn fra Angola og Benin. Ambisjonene med egne markeringer i svarte bydeler som Soweto var nok overentusiastiske, og premierens kaotiske trekk fikk Okwui Enwezor til å velge en strammere struktur og langt færre kunstnere ved neste arrangement.
  • Johannesburg-biennalen er på leting etter sin identitet, og myndighetene bør gi den modningstid. Det vil - i likhet med fotball-VM - være et tap for hele Afrika om man forspiller mulighetene på denne kunstarenaen.