Slutt for pusegutt

Sissel Lie fullfører katteserien og leseren må innstille seg på et trist farvel.

I fjerde og siste bok om Pusegutten er han blitt 14 år, noe som tilsvarer 72 menneskeår. Tegnene på aldring melder seg; han har liksom ikke den samme kampviljen lenger. Og det er tydelig at rivalen, Den lille gule, blir en større og større trussel mot hegemoniet. Når så Pusegutten må til dyrlegen mot slutten av boka, er utgangen gitt. Det er her på de siste sidene at boka våkner til liv. Det er nok av sprelske påfunn og beretninger fra det strabasiøse kattelivet i begynnelsen og midtpartiet. Men engasjementet er ikke helt til stede. Det er ikke noe veldig spennende poeng at det kommer tyver og stjeler datamaskinen som fortellingen om Pusegutt ligger på, eller at en katt kan bli til en bok. Det er tydelig at det er Puseguttens sorti som ligger forfatteren på hjertet. Her kommer også Lies nøkterne språk, som ellers blir for sparsommelig, til sin rett, fordi hendelsene som berettes i seg selv er så engasjerende. Familien tar et gripende farvel med kjæledyret gjennom fjorten år, ja, selv Den lille gule får sin sorgreaksjon. De som har fulgt Pusegutten gjennom de tidligere utgivelsene vil nok også kjenne savnet.