Slutt for sild med sjel og sjarm

Gundersen Sild i Stavanger - oljebyens og sikkert landets eldste sildebutikk, med sjel og tradisjon i veggene helt tilbake fra 1876, stenger nå dørene for godt. Og Stavanger blir en mye fattigere by.

STAVANGER (Dagbladet): Trengt inn i Worsesmauet på Torget ligger E. Gundersen A/S, beskjedent markedsført med et gammelt jernskilt i jungelen av glorete skrikhalser for den nye tid.

Husmor Kari fra et finere strøk av byen, hun åpner røde lepper på gløtt og uttrykker krystallklart «je», er måpende forferdet over nyheten.

- Hit tar je med mine barnebarn fra Østlandet. Og vet du hva de sier?

- Farmor, dette står det om i O-fagboka på skolen! De unge spiser jo ikke sild i dag! fnyser hun og blåser av tilbudet om vakuumpakket sild fra nærmeste supermarked.

Gundersen har overlevd med kvalitet og særpreg i et kaos av ølbuler og skjenkesteder langs sjarmerende Vågen. Her lå handelshusene og salgsbodene, her stakk fisefine byborgere sine neser foraktelig i været over landsens sky utsendte, og søt musikk oppsto for noen mens andre møttes på tørre never.

Istersild og kalde poteter

I dag? Nattklubben New York og Zanzibar, Burger King og Mexico... Og Gundersen Sild.

Einar Vestre kondolerer med lukkingen og vet nøyaktig hva han skal ha hos Gundersen.

- Istersild! Silda med godsakene bak hodet. Og kalde poteter til, smatter han og legger 12 kroner for silda på bordet.

- Hvor får vi istersild når dere stenger? spør han nysgjerrig, mens Kjell Nyvoll kikker ham over nakken og fryder seg over all bøklingen i fatet. Bøkling er røykt brisling.

- Snaddermat! sier han med halleluja i stemmen og forteller om en guide han møtte i Betlehem.

- Han hadde vært her under krigen. Jeg spurte hva han husket fra Norge. Og vet du hva han svarte: Bøkling fra Gundersen!

- Ruin uten vårsilda

Begge karene mener at Stavanger mister en kulturskatt når Gundersen stenger dørene. Huset er verneverdig og kan bli et praktbygg igjen, bare noen gidder spa unna 20 centimeter dueskitt som gynger tungt i toppetasjen.

Innehaveren har allerede søkt om skjenkebevilling for lokalene, men kundene hos Gundersen mener det er en uhørt majestetsfornærmelse å bytte sild mot øl.

Stavanger har vokst seg rik på sildasjauen, lenge før oljen kom som manna fra himmelen. Formannskapet i denne byen uttalte i 1870: «Ruin vilde blive en uundgaaelig følge, da sildefisket er byene eneste erhvers- og existenskilde.»

Vårsilda skapte sølv for lommebok og kistebunn. Alexander Kielland tok sildebyen på pulsen på denne måten:

«En Mand sprang i Land og løb alt hva kunde ind i Byen; de store Sjøstøvler satte Elefantspor i Snelaget. Vægteren løftede sin Lygte og saa paa Manden, hans Støvler, hans Buxer - ja, helt opp til den gule Sydvest skinnede som Sølv af utallige blanke Smaastjerner. Vægteren smilede, og - saa raabte han: Vinden er nordvest, Silden er kommet!»

Med silda fulgte også løgn og fanteri, skryt og bedrag. Om natta er alle katter grå. Det var spetakkel og eventyr, liv og røre. Det ble trikset med priser og fangster, salg og utstyr; noen ble rike og lykkelige, andre måtte tåle hån og latter. Handelen blomstret med solide doser svindel og bedrag, lått og løye.

Beinfri klippfisk

I dag tusler folk forbi her med munnfuller ferdigmat som gjør det litt anstrengt å svare når det piper iltert på innerlomma. Kalde kaffebarer dukker opp, oljeprisen diskuteres og en helgetur til Paris planlegges mens bord bestilles på Timbuktu.

Menneskene forandrer seg med byen. Men alle kjenner Gundersen på Torget, sjøl om ingen butikk ligger mer bortgjemt.

Her i smuget er det så trangt at det bare er plass til ei barmfager bondekone i bredden. I disse brosteinsgatene puslet byoriginalen «Potle-Jørgen» rundt og satte farge på bybildet. Han var pukkelrygget, hadde framskutte, røde øyne og ugreidd hår, stemmen lød som fra et tomt ølfat, fortelles det.

«Potle-Jørgen» er borte, og snart blir Gundersen også historie. Ekspeditør Atle Jørmeland kutter beinfri klippfisk, byen eneste, og forteller at kundene beklager så sterkt at den moderne tid innhenter sildebutikken.

Giddeløse ungdommer

Lokalradioen surrer med sitt i bakgrunnen, reporteren forteller at de prøver å finne rogalendinger som er innesnødd i Finnmark, som de søkte rogalendinger i de norske styrkene i Kosovo-krigen i fjor - verden er stor.

- Folk hamstrer klippfisk nå, forteller Jørmeland, mens husmor Kari smetter inn igjen med sannhetsord om de late unge.

- Je er så skuffet, de orker ikke lage mat lenger. Alt skal kjøpes ferdig i poser. Men silden er jo så herlig, synes jeg.

- Når jeg får gjester fra Danmark, må de alltid innom og snuse hos Gundersen. Og slik som han gamle Gundersen kunne regne i hodet! Han hadde gode vaner og eksepsjonelt gode forbindelser, Stavanger blir aldri det samme uten Gundersen, mener je.

- Så du vil savne Gundersen? antyder vi forsiktig overfor en av byens høverdige fruer?

- Ja ja ja, men de kan vel ikke leve på oss gamle husmødre. Hvor var det De kom fra, sa De?

- Dagbladet.

- Oj oj, ja, ja. I dag var de utsolgt for kryddersild, men je kommer innom i morgen, je! per.lars.tonstad@dagbladet.no