Slutt med splitt og hersk

FEMINISME: Siv Jensen overser totalt at rasisme er et hinder for minoritetskvinners frigjøring.

SIV JENSEN splitter kvinnekampen ved å sette norske feminister opp mot innvandrerkvinner. Likestilling er å kjempe mot usaklig forskjellsbehandling og for like muligheter uansett om du er kvinne, mann, innvandrer, lesbisk, person med nedsatt funksjonsevne eller hva du tror på. Likestillings- og diskrimineringsombudet ser det som svært viktig at all likestillingskamp ses under ett. Her har Siv Jensen mye å lære når hun totalt overser at rasisme også er et stort hinder for minoritetskvinners frigjøring. Ombudets mandat er å se sammenhengen i diskriminering av ulike grupper og fremme likestilling på alle områder. Jeg vil at dette skal mer fram i den offentlige debatten. Siv Jensen og andre debattanter skiller altfor sterkt mellom minoritetskvinner og andre kvinner. Debatten setter ulike feministgrupperinger opp mot hverandre i forsøket på å finne løsninger på kvinnediskriminerende praksis som tvangsekteskap, prostitusjon, kvinner i ledelse, omskjæring og sosial dumping. Det ene utelukker ikke det andre.

DETTE ER svært handlingslammende for å bedre den faktiske situasjonen til kvinner i Norge - enten det gjelder minoritetskvinner eller andre kvinner. Det er også viktig for meg å påpeke at selv om kvinner av ulik etnisk opprinnelse har sammenfallende interesser, er det også store variasjoner i situasjonen kvinner imellom.Arbeidsdeltakelse og bekjempelse av vold mot kvinner er to helt sentrale satsingsområder for likestilling mellom menn og kvinner. Økonomisk selvstendighet er avgjørende for et selvstyrt liv. Mange som har opplevd å være arbeidsledige vet hvor frihetsberøvende det er å bli holdt utenfor. Blant ikke-vestlige kvinner er kun 47 prosent i arbeid, og mange jobber midlertidig og/eller deltid. 75 prosent av alle deltidsarbeidende i Norge er kvinner. Vi må se både minoritetskvinners og etnisk norske kvinners situasjon på arbeidsmarkedet i en helhet. Politikerne må sikre alle kvinner mulighet til fast arbeid, fulltidsarbeid og fortsette arbeidet med likelønn mellom kvinner og menn uansett etnisk bakgrunn. For minoritetskvinner er det viktig at godkjenning av utenlandsk utdanning effektiviseres.

I SPØRSMÅL om vold i nære relasjoner, enten det er kjønnslemlestelse, kvinnemishandling, voldtekt, tvangsekteskap eller drap ser vi en uheldig oppdeling i etnisk norske problemstillinger og problemstillinger for innvandrerkvinner. Like kriminelle handlinger omtales også svært ulikt i media ut i fra hvor det skjer. I en hvit norsk familie omtales et drap som en familietragedie, mens i en familie med innvandrerbakgrunn omtales det som æresdrap. I den norske offentligheten er det et paradoks at man er langt mer opptatt av kvinnediskriminering som handler om å kle på minoritetskvinner (hijab, niqab og burka), enn man er av kritikken av vestlig kulturell praksis som handler om å kle av kvinner (pornografisering og seksualisering). Uansett er det mannens øyne som bestemmer. Vi må slå like hardt ned på all kvinneundertrykking uansett i hvilke miljøer det skjer.

LA OSS SI at vi har følgende statushierarki i Norge:1. Hvit har mer verdi en mørk 2. Menn har mer verdi enn kvinnerHer blir konkusjonen at kvinner er taperen uansett. Dette viser klart at dersom man ikke ser sammenhengen mellom rasisme og likestilling så kan man ikke bekjempe noen av delene. Jeg vil at norske politikere skal ta dette innover seg, og at det skal gjenspeiles i tiltak for likestilling på alle felt. Politikerne må snart skjønne at lovgivning i seg selv ikke er nok. Vi må satse mer på forebyggende tiltak. Jeg lurer på hvorfor prosjekter som har dokumentert gode resultater ikke videreføres. Hvorfor støttes ikke tiltak for å lære unge gutter, uansett etnisitet at vold og voldtekt er uakseptabelt? Dessuten er det satt av altfor lite ressurser til å forbygge tvangsekteskap og hjelpe dem som tør å bryte ut.

JEG FORVENTER som et minimum at politikerne - med feministen Siv Jensen i spissen? - sørger for at alle som utsettes for diskriminering får samme rettslig vern. Enten det gjelder kjønn, alder, etnisitet, religion, seksuell orientering og funksjonshemning. Dersom man ser sammenhengen kan vi få slutt på debatten som splitter den norske kvinnekampen. Jeg lurer på om formannen i Fremskrittpartiet har skjønt dette.INNLEGGBeate GangåsFAKTA8. mars i år var preget av kritikk mot hvite feminister og påstander om deres svik mot innvandrerkvinnene. Tidligere innlegg i debatten: 17.03. Wencke Mülheisen: «Det nye kyskhetsløftet» 23.03. Hannah Helseth «Svarte menn - hvite løgner» 24.03. Siv Jensen «Utgått på dato» 28.03. Frank Aarebrot «Om kvotering» 29.03. Saera Kahn og Arild Stokkan Grande «Feminisme anno 2007»