KOMMENTARER

Slutt på hvite løgner

Antikkens marmorhvite renhet og eleganse er avslørt som løgn og bedrag.

FARGERIKT:  Løve fra Luotraki i Hellas, ca. 570-569 f.v.t., rekonstruksjon fra 2003. Foto: Ny Carlsberg Glyptotek
FARGERIKT: Løve fra Luotraki i Hellas, ca. 570-569 f.v.t., rekonstruksjon fra 2003. Foto: Ny Carlsberg Glyptotek Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

KØBENHAVN (Dagbladet): De hvite statuene i marmor - riktignok med avslåtte neser og andre unevnelige lemmer - gir et falskt bilde av den europeiske sivilisasjonen vugge. Den hvite marmoren fra antikkens tid er i ettertid blitt symbolet på noe edelt og opphøyd som hadde en både estetisk, etisk og politisk overlegenhet. De gamle romere gikk kledd i hvite togaer, basta, alt annet var vulgært.

Nå er denne myten ettertrykkelig slått i stykker. Det nyeste eksempelet på dette er høsten store utstilling på Ny Carlsberg Glyptotek i København som åpnet sist helg. «Som forvandlet» viser at de antikke skulpturene var fargesprakende som tegneseriefigurer. Malt i skrikende gult, lysende blått og rødt, naturalistiske hudtoner eller gullbelagt, framstår antikke keisere, halvguder, krukker og søyler som litt mindre fraværende og abstrakte enn de hvite «originalene».

Vitenskapen har visst dette lenge. Allerede under de arkeologiske utgravningene av Pompeii på 1700-tallet og på Akropolis seinere ble det dokumentert fargerester på skulpturene. Men funnene passet ikke i datidas bilde av antikkens renhet. Fargene ble simpelthen tiet i hjel eller sterkt underkommunisert. Idealene fra antikkens hvite skulpturer og marmorpalasser speilet en vestlig kultur som øyensynlig var mer høyverdig enn andre kulturers vulgære og barbariske bruk av farger. I visse tilfeller skal fargesporene til og med ha blitt renset bort med vilje.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer