DRUKNER I OLJE: En kinesisk arbeider redder sin kollega, under et forsøk på å reparere en undervannspumpe som skal fjerne oljesøl i Liaoning-provinsen i juli i år. Verdens oljeavhengighet øker på tross av at oljeforekomstene blir stadig mindre, og vi er ikke forberedt på de enorme problemene som vil følge, mener Torgrim Eggen. Foto: Reuters/Scanpix
DRUKNER I OLJE: En kinesisk arbeider redder sin kollega, under et forsøk på å reparere en undervannspumpe som skal fjerne oljesøl i Liaoning-provinsen i juli i år. Verdens oljeavhengighet øker på tross av at oljeforekomstene blir stadig mindre, og vi er ikke forberedt på de enorme problemene som vil følge, mener Torgrim Eggen. Foto: Reuters/ScanpixVis mer

Slutten på festen

ENERGI: På tide å snakke om det virkelig gufne. Oljealderen er i ferd med å ta slutt, og vi har ingen plan B.

«FEM MILLIARDER skal bort! 72 prosent. Mennesker som oss. Eller nesten som oss, for å holde motet oppe.

Det har skjedd før. Og menneskeheten har overlevd, trukket seg tilbake med sår og skrammer til fjerntliggende steder, begynt å bygge ting opp igjen.

Men hva gjør mennesker når næringsgrunnlaget forsvinner? Setter de seg rolig ned og venter på å dø? (...) Er det noen som tror at de siste oljereservene vil bli brukt nøkternt og planmessig for å bygge erstatningssystemer, infrastruktur, arbeide målbevisst med nye energiformer? Ikke på vilkår. De vil bli benyttet til krig

DET ER EN romanfigur som sier dette i en oppdiktet forsamling, dommedagsprofeten Biv Boeser i «JERN», min roman av året.

Problemet han diskuterer, oljetoppen eller «peak oil», er IKKE fiktivt. Du trenger ikke lenger å være religiøs skrulling for å spå dommedag — det holder å stikke fingeren i jorda og snuse på den. Lukter det olje? Hvis ikke, er vi up shit creek.

PRØV Å FORESTILLE DEG livet ditt uten petroleumsprodukter. Bil til jobben er en utopi. Det samme er den planlagte sydenferien eller hytteturen. Halvparten av gjenstandene du ser rundt deg er vekk. Om de ikke er produsert direkte av olje, er de laget på den andre siden av planeten og brakt hit ved hjelp av glidemiddelet som gjør den globaliserte økonomien mulig: billig og lettanvendelig drivstoff. 95 prosent av all industriproduksjon er direkte eller indirekte avhengig av olje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Maten du spiser, hvor kommer den fra? Hvordan er den fremstilt, og hvordan er den kommet frem til deg? Å lage én kalori mat i vår verdensdel krever mer enn ti kalorier fossilt brennstoff — før transport.

På bare 100 år har vi gjort oss så avhengige av billig drivstoff at vi vanskelig kan forestille oss en verden uten. Beregninger viser at oljen tilsvarer arbeidskraften til 16 milliarder mennesker, våre «usynlige tjenere».

VI MÅ TENKE OSS tilbake til 1890. Med noen unntak, som den norske utvandringen til Amerika, ble folk stort sett værende der de var født. Matproduksjon var den viktigste sysselsetningen. Halvparten av verdens innbyggere dyrket maten sin selv, og mange lagde klærne også. Når ting gikk i stykker, måtte noen reparere dem.

1890 er et interessant årstall å ta utgangspunkt i. Vi var rundt 1,5 milliarder mennesker på planeten. Befolkningsveksten fra år 1800 til 1900 var nøkterne 60-65 prosent. Så begynte utvinningen av petroleum for alvor. Til tross for de mest ødeleggende krigene i menneskehetens historie (som også var oljedrevet), skal vi tidlig i 2011 nå 7 milliarder innbyggere, hvorav flertallet vil være bosatt i byer. Årsakene til eksplosjonen er lengre levealder, lavere spebarnsdødelighet, mer effektiv matproduksjon, bedre helsestell. Men det økonomiske fundamentet er olje. Uten olje, ingen velstand, ingen moderne storbyer. Uten olje må folk — igjen — bosette seg der maten fins.

SÅ HVOR DÅRLIG står det egentlig til? I Norge har oljeutvinningen falt ca 5 prosent årlig siden 2005. Gassproduksjon øker fremdeles en smule. På verdensbasis regner man med at for hvert nytt oljefat som blir funnet, forbruker vi fire. Det går med 86 millioner fat olje eller oljeekvivalenter daglig. Det tilsvarer oljetønner etter hverandre halvannen gang rundt Ekvator ... Hver dag.

Man regner med at etterspørselen i 2030 vil ha økt til 105 millioner fat. For at dette skal gå opp, må man i løpet av tyve år finne forekomster tilsvarende seks ganger Saudi-Arabias nåværende produksjonsvolum. Få eksperter tror at disse forekomstene fins. Og fins de likevel, er 20 år for kort tid til å utvinne dem.

Tidligere oljeeksportører er nå importører. For USAs vedkommende toppet oljeproduksjonen seg i 1970, mens oljeimport passerte egen produksjon i 2005. Indonesia, en stat på rundt 235 millioner mennesker, ble nylig netto importør av olje. Indonesia har en vekstrate på 6.3 prosent (BNP) og en befolkningsvekst på 1.6 prosent, og gikk ut av OPEC i 2008.

NÅR HAR VI nådd den globale oljetoppen, peak oil, det vil si punktet der produksjonen begynner å falle? Ifølge en tysk studie som ble publisert i Spiegel i september skjer det i år, i 2010. Dette er en likning med mange ukjente; noen studier sier at det skjer først om fem-seks år, andre at toppen allerede ble nådd i 2005-06.

Det vil aldri bli «tomt». Det vil alltid finnes en lomme et eller annet sted der ingen har prøvd å lete, og dessuten dannes ny olje hele tiden. Det er bare en fryktelig langsom prosess som tar mange millioner år.

Men lenge før ressursene blir virkelig knappe, når vi et økonomisk smertepunkt. Blir oljeprisen for høy, stagnerer veksten eller verre. Ved bensin til 50 kr literen eller mer er vekst utenkelig. Prisene vil øke. De reservene som er oppdaget nylig er mye dyrere å utvinne, enten det dreier seg om brasilianske oljefelt som ligger offshore 5000 meter under havoverflaten, eller «ukonvensjonelle» ressurser som tjæresand og oljeskifer.

UTVINNING AV de sistnevnte medfører enorme miljøødeleggelser — prøv å studere området rundt Alberta i Canada med Google Earth! Miljøargumentet reises også mot utvinning i Barentshavet og utenfor Lofoten, men er det noen som virkelig tror nordområdene vil bli skånt, dersom de er økonomisk drivverdige? Mye tyder på at de knapt er det.

HVA MED nye energikilder, vil du spørre? Nye energikilder dukker ikke automatisk opp fordi vi har bruk for dem. Det fins ingen virkelige alternativer, med mindre vi snakker om atomkraft. Og den lar seg ikke enkelt putte inn i et fly eller en bil.

Hvis prognosene er riktige, vil vi snart leve i en verden der olje og energi vil være det eneste politiske spørsmålet. En verden der ressursene blir styrt politisk, en verden der frihandel erstattes av planøkonomi, der de som har reservene dikterer utenrikspolitikken, der markedene raser i en ond global spiral. Hva vil Statens Pensjonsfond være verdt under slike omstendigheter?

MEN ER DET IKKE gode nyheter midt i dette? Vil ikke en langsomt eller raskt synkende bruk av fossilt brennstoff føre til at de verste klimaspådommene slår feil? Ikke nødvendigvis. Det verst tenkelige fremtidsscenariet er at vi allerede har nådd det såkalte «tippepunktet» i global oppvarming, og at en global energikrise vil inntreffe samtidig som dramatiske klimaendringer. Da ser resten av dette århundret ikke særlig lystig ut. Da kan dommedagsprofeten Boeser få rett.

JEG HAR selvsagt ikke oppdaget disse problemene på egen hånd. Men de diskuteres forbausende sjelden, annet enn i små og spesialiserte fora. Hva kan bakgrunnen for dette være? Er det så enkelt at politikerne bare fokuserer på fireårsperioder og kortsiktige løsninger uten å forstå hva som skjer rundt oss? Hvis alternativet er konspirasjonsteorier, foreslår jeg at vi lar våre folkevalgte slippe til først.

Å være forberedt er ikke dumt. Å være forberedt kan bety forskjellen mellom en rolig nedtrapping til 1890-åras verden og ... Romerrikets fall.

For å begynne et sted: vi som er stinne av penger, hvorfor bygger vi ikke tog?