Slyngstads aksjekjøp

Ingress

Meninger

Sjefen for det norske oljefondet, Yngve Slyngstad, er ingen skurk. Han er heller ikke aksjespekulant. Vi har liten grunn til å betvile hans kvalifikasjoner for stillingen. Tallene taler på mange måter for seg selv. Oljefondets avkastning er god og bidrar til at formuen øker og har økt mer enn noen kunne forutse for 10- 15 år siden.

Likevel skurrer det i manges ører når det kommer fram at sjefen for et av verdens største fond kjøper og selger aksjer privat. Selvsagt har Oljefondet interne regler som setter klare grenser for ansattes aksjehandel. De reglene er så vidt vi vet ikke brutt. Aksjeloven har også bestemmelser for hva ledere for finansforetak kan tillate seg i så måte. Heller ikke disse reglene skal være brutt i tilfellet Slyngstad. Dessuten er det slik at Statens Pensjonsfond Utland, i tråd med navnet, kjøper aksjer utenlands mens Slyngstads aksjeinnehav er i norske selskaper, som Statoil, Telenor, Norsk Hydro, Yara, Cermaq, Schibsted, Aker, Wilh. Wilhelmsen, Norske Skog, Norwegian, Opera, Royal Caribbean Cruises LTD og Golar LNG. De to siste har riktignok også Oljefondet aksjer i. Slyngstad har i sin tid som leder for Oljefondet kjøpt aksjer i norske selskaper for 1,6 millioner kroner. Mesteparten av investeringene skjedde i 2008, da aksjemarkedet stupte i forbindelse med finanskrisen. I 2009 og 2010 kjøpte han for mindre beløp. I 2012 solgte han aksjer for 100000 kroner.

Målt mot fondets investeringer er dette småpenger. Målt mot hva de mest kjente norske investorer handler for er det også småpenger. Det er imidlertid uinteressant. En mann i en slik posisjon og med en årlig lønn på 5,9 millioner kroner burde ikke behøve aksjegevinster i tillegg til sin lønn. Det er ingen menneskerett å handle aksjer på børsen.

I noen stillinger bør varsomheten gå ut over hva reglene tillater. Det er forskjell på jus og godt skjønn. Folk i betrodde stillinger må verne om sin integritet i en slik grad at det ikke fins rom for mistanke om at man oppnår personlige fordeler gjennom sin jobb. Det gjelder eksempelvis også journalister. Et argument for personlig aksjehandel måtte være at man gjennom investeringer skaffer seg kunnskap om aksjemarkedet. Det får vi håpe sjefen for Oljefondet har i bøtter og spann. Trolig har han så mye kunnskap om aksjemarkedene at han er en slags «insider» i den globale økonomien.