PÅ TV: - Høyresida fikk jo endelig sin mann på TV. Selveste The Donald som i all sin fremtoning beviser at tegneseriefigurer noen ganger kan tre ut av ruta og bevege seg blant mennesker, skriver Espen Thoresen. Her er Trump gjest hos talkshowverten Jimmy Fallon under valgkampen i høst. Foto: Andrew Lipovsky/NBC/2016 NBCUniversal Media, LLC/Handout via Reuters
PÅ TV: - Høyresida fikk jo endelig sin mann på TV. Selveste The Donald som i all sin fremtoning beviser at tegneseriefigurer noen ganger kan tre ut av ruta og bevege seg blant mennesker, skriver Espen Thoresen. Her er Trump gjest hos talkshowverten Jimmy Fallon under valgkampen i høst. Foto: Andrew Lipovsky/NBC/2016 NBCUniversal Media, LLC/Handout via ReutersVis mer

Små hender, stort ratt

Høyresiden mangler humoristisk sans.

Meninger

Helt siden Ed Sullivan klippet vekk den nederste delen av Elvis har amerikansk tv underholdning vært fylt av liberale. Ingen mistenker verken David Letterman, John Stewart, Stephen Colbert, Bill Maher, Jimmy Fallon, Trevor Noah, Jimmy Kimmel, Rosie O´Donnel, Sarah Silverman,Ellen de Generes eller SNL for å være republikanere. Høyresiden derimot har måtte ta til takke med Rush Limbaugh på radio. Men Rush Linbaugh er ikke morsom. Limbaugh er forbanna på vegne av de som i flere tiår har følt seg trakassert på prime time tv av flirende lefties. Neste gang du ser Trump-tilhengere skjelle ut venstresiden for deres elitisme forstår du kanskje hvor sinnet kommer fra. Venstresiden, dominerer så og si all underholdningsfjernsyn, mens høyresiden har måtte ta til takke med en hujende radiokonspiratoriker.

Og jada, alle kan høre hvordan ulvene tuter om venstresidens frykt for å slippe til noe som ikke er politisk korrekt (PK). I disse ulne tider har Politisk Korrekt blitt som poteten; et skjellsord som passer til alt. Uansett hva som debatteres, går du tom for argument er det det bare å slynge det inn. PK har blitt en sofistikert utgave av hold kjeft, og anklagene kommer utelukkende fra høyresiden. Politisk korrekt er noe venstresiden gjør seg skyldig i og at høyresiden innrømmer at de bærer på tankegods som er ukorrekt (Thesaurus: galt, feil, uriktig, vrangt, uriktig) vitner om selvinnsikt. Det skal de ha.

At amerikansk TV underholdning er venstrevridd er riktig, men å skylde på annet enn rating er både ukorrekt og feil. I USA, landet vi en gang likte å sammenlikne oss med, holder merkantile krefter til enhver tid fingeren på pulsen. Ikke for å sjekke hva publikum ønsker i dag, det vet de allerede, men for å vite hva de muligens vil ha i morgen. Å tro at CNN, FOX, CNBC eller ABC er drevet av politisk idealisme er mildest talt naivt. Amerikanske TV selskap mener egentlig ingen verdens ting, dette er blankpolert kapitalisme og når FOX mener det motsatte av CNN er det fordi det lønner seg. Om det finnes etterspørsel etter høyrevridd humor kan du stole på at analytikerne vet om det, så det hengende spørsmålet er hvorfor den ikke finnes.

Googler du conservative comedians får du 521 tusen treff. Ikke verst, inntil du oppdager at treffene er dominert av variasjoner rundt spørsmålet: Why aren't there any conservative comedians? Lenkene blir nå og da avbrutt av rallende misfits som under dekke av stand up praktiserer misogyni og blankpolert rasisme, ingenting en annonsør vil forbindes med på tv.

For et par år tilbake hadde Kringkastingsrådet et av sine mindre heldige øyeblikk da de forlangte opprettelsen av et høyrevridd satiremiljø. En bedre lissepasning skal man lete lenge etter for komikere med lomma full av venstresjikane, men etterpå ble merkelig det stille.

På sosiale media går det stadig diskusjoner om NRK er venstrevridd. Eller diskusjon er å dra det for langt, krtitikerne er som regel temmelig samstemte og generell konsensus er at ARK ikke vil høre vitser om venstresiden. At ledende politikere fra høyresiden stadig deltar i Nytt på Nytt betyr ingenting så lenge de kun har lov til å si hva tekstforfatterne har bestemt på bakrommet. Nytt på Nytt er med andre ord ikke bare Fake News, det er Fake Fake News, og da begynner det jo å bli artig, men det er ingen som ler. I en debatt etterlyste jeg navn på høyrevridde humorister, men det eneste svaret var at ingen turte stå frem av frykt for å ikke være politisk korrekt (sic). De finnes altså, men i frykt for konsekvenser har de valgt å leve i dekning.

Og apropos: Høyresidens musikk er også semre saker, med mindre du får gåsehud av Ted Nugent. For ikke å nevne billedkunstnere, her er det ren ørken. Stein Erik Hagen gjorde Vebjørn Sands portrett herostratisk berømt under et av sine mange forsøk på å kjøpe seg kulturell kapital. Først roste han kunstneren for godt utført arbeid, inntil pipa fikk en annen lyd da han innså at venstrevridde meningsbærere erklærte maleriet som skvip. Hagen anerkjente at det var de som satt på fagkunnskapen og la seg flat, før han som en ekte kapitalist begynte å prute på prisen. Senere gikk han hjem for å dra den av foran bildene til Robert Mapplethorpe. (Obs: Vensrevridd satire).

Så hva er det dette forteller oss? Høyrevridd satire er etterlyst og komikerne er bedt om å stå frem, men scenen er fremdeles tom og høyresiden hevder årsaken er at ingen tør i frykt for ikke å være politisk korrekt. Om vi følger påstanden skal det altså finnes mengder av høyrevridde komikere som ligger i dekning og frykten de føler er så gjennomgripende at ikke engang Kringkastingsrådet klarer å lokke dem frem.

Men rett skal være rett, det finnes de som forsøker. I høst entret Atle Simonsen fra FRP en standup-scene og det var såpass vellykket enn at han dagen etter ble tvunget til å beklage overfor krenkede voldtektsofre. Justisminister Per Willy Amundsen forsøkte også forleden da han omtalte avisa Nordlys for Pravda. Amundsen sa det var en slags morsomhet, men brukte prefikset en slags, fordi han var i tvil, og denne gang var det SMK som måtte beklage. For ikke å glemme musikkinteressen til sosialminister Robert Eriksson som måtte tvinges ut av en karaoukebar fordi han nektet å vente på tur.

Kultur er en hore som selger seg til hvem som helst, men kvalitet har en tendens til å gjøre seg kostbar. Musikeren Hans Petter Gundersen sa en gang at den eneste måten å høre god musikk var å lage den selv. Eller for å bruke andre ord: De som etterlyser høyrevridd satire bør ta ansvar og finne noen som kan lage den. Gjør dere selv en tjeneste, kom med navn, kringkastingsrådet er lutter øre. Vær proaktiv, oppsøk de høyrevridde satirikerne i de komiske flyktningeleirene. Fortell at de kan stå frem, scenen er ryddet og publikum venter. Fortell dem at det endelig er slutt på at de må oppføre seg som kulturelle parasitter som forventer at venstrevridde skal si ting høyresiden ønsker høre. Med et snev av talent burde det være en smal sak, det finnes masse å ta av. Hva med Pål Steigan? Den gamle kommunisten har begynt å røre på seg. Maoisten og stalinisten som benyttet plenumsavstemninger til å nekte kona hårføner, haha! Nå gulper han patetisk retthaveri og konspiratorisk nonsens på Facebook, som av ukjente årsaker er ganske synkrone med Donald Trump, hahaha!

Ballen ligger klar, det er bare å tuppe til, men beklager; mitt stalltips er at stillheten fortsetter. Svaret er gitt og forklaringen står over, og hvis du ennå ikke har fått det med deg kommer her en komprimert versjon:

Høyresiden mangler humoristisk sans.

Hva årsaken kan være? Er det fordi de er dummere? At der venstresiden ser kunst og inspirasjon klarer høyresiden bare å se tallrekker og mulig profitt? Jeg setter det ikke som en påstand, men det finnes nok av kjøtthuer som har bevist at rikdom ikke har noe som helst sammenheng med intelligens.

Det er altså på tide å erkjenne at argumentet om NRK ikke vil slippe til høyrevridd humor er motbevist. Høyresiden har ikke vært på tilbudssiden verken her eller i USA. I generasjoner har høyresiden vokst opp med at venstrevridd humor har gjort narr av dem på TV. Og bare så det er sagt: Jeg ville vært forbanna selv. Jeg kan knapt forestille meg hvordan det ville vært å bli tvunget til å vokse opp under påvirkning av høyrevridd satire. For alt jeg vet kunne jeg bli en av de som synes det er morsomt med kaninører på instagram, eller som trykker ja for kvittering i minibanken.

Har jeg glemt noe nå? Jo for pokker, høyresiden fikk jo endelig sin mann på TV. Selveste The Donald som i all sin fremtoning beviser at tegneseriefigurer noen ganger kan tre ut av ruta og bevege seg blant mennesker. Mannen er rik, og rik er lik smart, og høyresiden takket han for innsatsen ved å plassere han bak det aller største rattet. Skulle det gå så galt at han en dag tvitrer at bilen er i grøfta kan det neppe bli verre enn at Eirik Jensen drar over for å se på skaden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook