President Vladimir Putin. Foto: Alexei Druzhinin/Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP)
President Vladimir Putin. Foto: Alexei Druzhinin/Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP)Vis mer

Debatt: Valg i Russland

Små og gryende håp i Russland

Styresmaktene vil for ein kvar pris unngå skandale slik det blei etter vala i 2011 og 2012 med massedemonstrasjoner i gatene

Meninger

På søndag er det parlamentsval i Russland, og diskusjonen går igjen om kva det vil ha å seie for politikken i landet. Er det ikkje bare Putin som bestemmer uansett, når parlamentet er sett saman av lydige medlemmer av Det Foreinte Russland? Er det nokon vits?

GENERALSEKRETÆR: Bjørn Engesland
GENERALSEKRETÆR: Bjørn Engesland Vis mer

I Kviterussland var det parlamentsval på søndag som var, og medan den reelle opposisjonen valde å ikkje delta kom to kvinner inn som blant nokre reknast som opposisjon. Valdeltakinga var på 52.4 %, av desse stemte heile 30 % på forhand ved misbruk av administrative ressursar.

RUSSLANDSAVDELINGA: Lene Wetteland
RUSSLANDSAVDELINGA: Lene Wetteland Vis mer

Systemet har vore ganske likt i Russland og Kviterussland sidan tida dei begge var delar av Sovjetunionen, men der det har vore lite endring i Kviterussland er det små endringar og eit gryande håp i Russland trass formelle restriksjonar.

Med retur av blanda valsystem er det første gong på ni år at opposisjonskandidatar har ein reell sjanse til å bli vald inn i nasjonalforsamlinga.

Sjølvsagt er dei framleis i skuggen av President Putins Foreinte Russland og deira tette band til administrative ressursar, statstilsette valkomitémedlemmer og statsstyrte TV-kanalar, men avhengig av region får fleire føra valkamp og ta opp kjernesaker offentleg.

Menneskerettsaktivistar har også nytta den plattforma valkamp kan gje i år, mellom anna stiller den kjente aktivisten Svetlana Gannusjkina til val i Tsjetsjenia og har utfordra Ramzan Kadyrov til debatt for å setje fokus på menneskerettssituasjonen i republikken.

Det Foreinte Russland får nok likevel rundt 100 % i Tsjetsjenia i denne lojalitetskonkurransen som parlamentsvalet på mange måtar er, men alt er ikkje rosenraudt for partiet.

Den siste meiningsmålinga det uavhengige meiningsmålingsinstituttet Levada gjorde før dei blei stempla som sokalla utanlandske agentar viste at talet på veljarar som ville ha stemt på Foreinte Russland ved eit eventuelt val 1. september var nede i 31 %. Putin si posisjon som den einaste, øvste leiaren er framleis høg, men det er den fallande støtta til partiet som viser den gryande misnøya i folket saman med fleire protestar over heile landet av lastebilsjåførar, lærarar, gruvearbeidarar og traktorsjåførar.

I Tsjeljabinsk ved Uralfjella har seks respekterte medlemmer av Foreinte Russland tatt konsekvensen av at støtta har falt jamleg over dei fem-seks siste åra og forlate partiet. «Alt dette skjer grunna [partiet sin] manglande profesjonalitet og kompetanse, og ei arrogant og stundom nedlatande haldning til innbyggjarane i landsdelen,» fortel Olga Sedelkina, no eks-representant for Foreinte Russland, til nettavisa znak.com.

Den manglande støtta til partiet landet over kjenner også leiinga av partiet og Kreml. Det er som resultat av dette at det har kome ein del endringar i leiinga av den sentrale valkomiteen og den sokalla liberaliseringa av vallova med retur til enkeltmannskretsar – ikkje for å tilfredsstille Vesten, men folk flest.

Styresmaktene vil for ein kvar pris unngå skandale slik det blei etter vala i 2011 og 2012 med massedemonstrasjoner i gatene, men nyttar seg av andre metodar for å sikre legitimeringa valet skal gje, særleg gjennom lav valdeltaking og forvirring.

Ei framskynding av valet til september, 18 dagar etter fellesferien, har gitt veljarane mindre tid til å bli kjende med nye kandidatar, og kortare tid for organisasjonar og kandidatar til å mobilisere frivillig hjelp.

Lav valdeltaking gjer det lettare for dei store gruppene av statstilsette å påverke resultata med sine avtalte stemmer. I tillegg har ei rekkje innskrenkingar ovanfor sivilsamfunnet sidan førre val mellom anna gjort det særs komplisert for reelle valobservasjonsorganisasjonar som Golos å gjennomføre valobservasjon. Uavhengig valobservasjon og mellom anna Golos sitt interaktive kart over valjuks der veljarar sjølve kunne melde inn brot på valglova var medverkande til å auke publikum si interesse for valet og dei urettferdige resultata i 2011 og 2012, og er utsatt for mykje motstand i forkant av årets val.

Men likevel, eller på grunn av dette er det stor interesse for å melde inn brot til organisasjonen, og det er fleire som reagerer på misbruk av administrative ressursar. Dei vanlegvis Kreml-tru kommunistane har også fått grunn til misnøye etter å ha brukt sin rett til å observere. Sentrale medlemmer i Mordovia fekk nyleg ti dagars fengsel for å ha lagt ut ein YouTube-video som viser korleis ein dekan ved ein høgskule gav staben sin valmateriale for Foreinte Russland og klare ordre før valet.

Sosial misnøye vil nok ikkje gje seg utslag i store endringar ved dette valet, men det kan føre til ei fornying av nasjonalforsamlinga der nokre uavhengige røyster vil koma inn i Dumaen, uansett partitilhøyring. Det vil ikkje endre ved fleirtalet til Foreinte Russland eller støtta til Putin i første omgang, men i ein sårbar stat som er basert på makt og kontroll heller enn rettsstaten kan eikvar endring rokke ved maktforholda og skape dynamikk framover. Som den populære Jabloko-politikaren Lev Sjlosberg seier det; det er ikkje noko anna val enn val.