Småbyens store sjarm

MOLDE (Dagbladet): Göran Tunström og Tua Forsström sitter på brygga i småbyen Molde og snakker om to viktige småsteder i skandinavisk litteratur: Sunne og Ekenäs.

- Den forfatteren som skriver om det lille, kan finne det store, sier Tua Forsström fornøyd.

Ingen mann vet hvor stor og tom en småby kan være før en kvinne har forlatt ham der. Små steder har egne rangordninger og en magi som i alle fall har inspirert to av mottakerne av Nordisk Råds litteraturpris.

Göran Tunström (61) fra Värmland, nyslått innehaver av Bjørnson-ordenen, sitter på en pir i Molde og snakker med finsk-svenske Tua Forsström (51). Hun har slått knockout på publikum under Bjørnsonfestivalen med sine skarpe og sorgmuntre hverdagsobservasjoner fra hjemstedet Ekenäs i Finland, et sted der veiskiltene har to språk, og andres gjøren og laden observeres fra plassen bak blondegardinene.

Hun har gitt ut sju diktsamlinger. Den siste heter «Efter att ha tilbringat en natt bland hästar», og skaffet henne Nordisk Råds litteraturpris i januar.

- Jeg er faktisk veldig glad for at jeg ikke er oversatt til norsk, sier hun.

- Hvorfor?

- Fordi nordmenn lett kan lese mitt språk. Bøkene mine er oversatt til både engelsk og islandsk. Det kan jeg godta, smiler hun.

- Mye av inspirasjonen er fra Ekenäs?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg er knyttet til hjemstedet mitt, men for å kunne skrive dikt om mennesker, natur og folkeliv der, er det viktig å kunne reise bort. Gjerne til et stort sted, sier Forsström.

- Enig, samstemmer Göran Tunström, som i oktober lanserer sin nye roman «Berømte menn som har vært i Sunne».

Värmland i India

- Jeg har aldri lært så mye om Sunne som da jeg bodde i India.

Plutselig skjønte jeg hvorfor de og de gifter seg med hverandre, hvorfor pengefolk og akademikere omgås andre pengefolk og akademikere. Nå bor jeg i New York og på Koster, og derfor kunne jeg skrive enda en bok hentet fra Sunne. Men Sunne kunne vært hvor som helst. Slike steder har en egen oppbygging, og man må være forsiktig med omtale av mennesker. Folk bryr seg ikke om hva man skriver om dem, men at man skriver. Mange tror at jeg har gått rundt og spionert. Til slutt kan en forfatter oppleve at folk ikke tør snakke til en i frykt for å havne i en bok. Det er ikke bra, sier Göran Tunström.

- Jeg synes mye av det som kalles «sladder» egentlig bare er et uttrykk for at folk bryr seg om hverandre, supplerer Forsström.

- Hvor går grensene for ren utlevering av et småsted og folk som bor der?

- Jeg har hørt noen si at «kunsten kler seg alltid om til middag». Skal man skildre småsteder og småbyers liv, må det dikteriske nivået være til stede, selv om opplevelser av et miljø alltid vil være forfatterens subjektive mening, sier Tunström.

- Jo tydeligere man er i observasjonene, jo større er muligheten for å treffe folk. Men det er en hårfin balanse mellom gjenkjennelsen og overraskelsesmomentene, forteller Tua Forsström.

- Knivskarpe. Observasjonene må være knivskarpe, fastslår hennes svenske dikterkollega.

Finsk humor

- Apropos overraskelser - mange lurer kanskje på hvordan en finsk-svensk lyriker kan være humoristisk?

- Uten å generalisere, kan jeg si at det er et tungsinn i finsk litteratur og dramatikk, men den finsk-svenske litteraturen har et lettere lynne. Likevel tar det lang tid før folk våger å smile når jeg leser høyt, sier Tua Forsström.

- Folk i Ekenäs er ikke så redde for å bli omtalt av meg. De tror jeg er en dikter som bare går rundt i skogen og føler mye, ler Forsström hjertelig.

- Men du har støvler - ikke sant? erter svensken.

- Jo, men jeg går ikke rundt i naturen hele tida på grunn av det, svarer hun.

I vår gikk Tua Forsström i den lokale butikken sin der en dame med litt mindre håndbagasje enn andre alltid henger rundt. «Nå har du penger, nå!» sa hun til Forsström. Dama hadde sett utdelingen av litteraturprisen på TV.

- Og så spurte hun «Hur mår din gubbe?». Jeg måtte le. Hun visste at jeg hadde penger, men ikke at jeg fortsatt er ugift. Folk legger merke til det de vil. En slik episode hadde vært utenkelig i Helsingfors. Derfor vil jeg fortsette å bo i Ekenäs!

SMÅBYBLUES:Göran Tunström og Tua Forström i samtale om småbyens sjarm.