Småguttenes overgrep

Ved kriminelle handlinger begått av folk som ikke er etniske nordmenn, tyr majoritetssamfunnet ofte til enkle forklaringer knyttet til kultur og religion. Det eksisterer en unison forståelse av at «de andre» ikke har de samme verdiene som resten av det «norske samfunnet». Begår en innvandrer en kriminell handling, holder majoritetssamfunnet alle i innvandrermiljøene personlig ansvarlige. En nasjon som så ofte roser seg selv for å være et land preget av selvstendig tenkende og individorienterte mennesker, anser mange seg selv for å være intellektuelt og kulturelt overlegne, og dermed gir man seg selv retten til å holde etniske minoriteter som gisler på grunn av enkeltmenneskers handlinger.

Da ti norsksomaliske barn nylig angrep og antastet ni unge kvinner i Sofienbergparken i Oslo, strømmet det inn hatefulle og rasistiske reaksjoner på diverse blogg-sider på nettet. En mann skrev «Denne atferden kan ikke godtas her i Norge. Siden de tydeligvis ikke kan oppføre seg, så er det bare å sende dem hjem (…) konsekvensen bør være at de mister retten til å være her». Borte ble fokuset på at de var barn under 14 år og at de antakeligvis var født og oppvokst i landet. Heller ikke inntrykkene fra den sexfokuserte mediesamfunnet vi lever i spilte noen rolle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var derfor en lettelse å lese Noman Mubashirs «Puppetriumfer» i Dagbladet 18.mai. Han både nyanserte overgrepet begått av guttegjengen og styrte debatten vekk fra de enkle kulturforklaringene vi så ofte ser. Ved å trekke inn sin egen personlige erfaring fra ungdomskolen der etniske norske gutter klådde på puppene og tissen til jentene i klassen avslørte han holdningene blant norske skoleelever. Gjennom å understreke at «ingen av disse guttene hadde en far med perverst kvinnesyn. De var skikkelige og ressurssterke foreldre som ga barna en god norsk oppdragelse», satte han overgrepet i Sofienbergparken i et annet lys. Dette var ikke lenger et somalisk fenomen. Dette var ikke lenger holdninger importert fra ikke-vestlige land med et forskrudd kvinnesyn, men holdninger som eksisterte på norsk jord før disse somaliske guttene ble født.

Det er derfor overraskende at Karl-Eirik Kval beskylder Mubashir for «å tåkelegge og ufarliggjøre» handlingene til de norsksomaliske barna og at han holder Mubashir ansvarlig «for å skape [mer] frykt» (Dagbladet 21.05). Det den dyktige NRK journalisten Mobashir har gjort er å avvæpne politikere og intellektuelle på høyresiden. De som har en tendens til å bruke avisoverskrifter om kriminelle innvandrere for å svartmale en hel gruppe og i tillegg benytte dette som argumenter for en strammere innvandringspolitikk.

Det som i virkeligheten avler mer frykt i samfunnet, er blant annet holdningene Kval uttrykker hvor han anser overgrep begått av en man kjenner som bedre enn overgrep begått av ukjente. Overgrep er uakseptable uansett. Kval og hans likesinnede skaper også mer frykt når de ser disse norsksomaliske barns handlinger som et importert fenomen. Mubashir avmystifiserer effektivt denne troen på at «ingen norske små guttunger hadde gjort noe sånt, de er opptatt med å spille fotball» (fra bloggen Fullt Hus [Fullt Hus\' opphavsperson presiserer overfor Dagbladet.no at sitatet er fra en kommentar til et av hennes innlegg, og ikke er forfattet av henne, red.anm.]).

I mars 2007 la Riksadvokaten fram en rapport som knuser Kvals utopiske forestillingene om det norske samfunnet. I rapporten står det «voldtektssaker for årene 2003 - 2005 viser at det totalt ble anmeldt ca. 2.600 voldtekter. Av disse ble det tatt ut 428 tiltaler og av disse igjen endte 316 med domfellelse. I prosent tilsvarer dette en henleggelsesprosent på 84%». Det viser i tillegg at lagrettens avgjørelse i voldtektsaker er preget av moralske fordommer og at etter at juryen trakk seg tilbake til rådslagningsrommet var de mest opptatt av fornærmedes handlemåte i forkant av voldtekten. De uttrykte blant annet følgende: «Pene piker gjør ikke sånt», «En ordentlig jente blir ikke igjen slik» «Den tøtta der visste hva hun gikk til». Tiltalte derimot fikk sympati: «Synd å måtte dømme slike gutter» (Riksadvokaten, Rapport 1/2007).

Gjennom å sette fokuset på etniske minoriteter som et problem, skaper media, politikere og bedrevitere en todelt samfunn. Det blir ikke etniske minoriteter som isolerer seg men etniske nordmenn som har lite kontakt med de som er litt mørkere i huden. Når majoritetssamfunnet jevnlig blir foret med skrekkscenarioer i media og gjennom statistikk som fortolkes til å bety at ikke-vestlige innvandrere er mer voldelige, mer kriminelle og mindre integrerbare blir det automatisk mer frykt. En frykt som fører til rasistiske ytringer på nettsider og økt nasjonalisme i samfunnet.