SOSIALREALISTISK DEBUTANT:  Monika Yndestads mer enn godkjente krimdebut handler om grusomme overgrep, ignorante foreldre og et sviktende politikorps. Foto: Svein Pettersen
SOSIALREALISTISK DEBUTANT: Monika Yndestads mer enn godkjente krimdebut handler om grusomme overgrep, ignorante foreldre og et sviktende politikorps. Foto: Svein PettersenVis mer

Småjenter overlates til seg selv på balletten

Og det verst tenkelige skjer i lovende krimdebut.

ANMELDELSE: Den gode tittelen «Jentene fra balletten» refererer til et fenomen som sikkert er kjent nok: Unge, vellykkede jenter med travle foreldre som overlater dem til seg selv for tidlig. Jentene blir behandlet som voksne, men egentlig er de fortsatt barn.

I Monika Yndestads kriminalroman får denne omsorgssvikten de verst tenkelige konsekvenser.  

Jenta og psykopaten

Handlingen er lagt til Os utenfor Bergen, der den unge jenta Mina forelsker seg i en lokal politimann. Politimannen er en støtte i lokalsamfunnet, han driver ungdomsklubb på fritiden, er høyt aktet og godt likt av alle. Men så er han også en psykopat av verste slag. Han inviterer Mina med på tur i politiets patruljebåt og voldtar henne på brutalt vis. Mina knekker fullstendig sammen, men holder på sin grusomme hemmelighet.

Yndestads hovedperson heter Alice Bratt og er krimjournalist i BA. Hun begynner å grave i en annen, lignende sak og skjønner etter hvert at det fins mange jenter fra balletten. Som en kilde i barnevernet forklarer henne: «Jenter fra balletten har eksistert til alle tider, men de lager seg ikke selv.»  

Spennende og innsiktsfull
Monika Yndestad har skrevet en klassisk, sosialrealistisk krim som minner om dem det var så mange av på 1970- og 80-tallet.

Småjenter overlates til seg selv på balletten

I bokas første halvdel er historien på grensen til overtydelig, psykopaten er et monster og ofrene fullstendig hjelpeløse. Men etter hvert dukker nyansene opp i teksten, fortellingen får flere avgreininger og det moralske terrenget blir mer kupert.

Derfra og ut forteller Yndestad en historie som blir stadig mer spennende og innsiktsfull, ikke minst i de passasjene hvor hun viser hvor mye som skal til før en voksen samfunnsstøtte blir mistrodd — og en liten jente blir hørt. 

Anmeldelsen sto på trykk i Dagbladet 15.10.2012.