Smakfull estetikk

Erik Bjerck Hagens «Litteraturkritikk: En introduksjon» er et reflektert og nostalgisk forsvar for de dannedes smak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: I enkelte perioder kan kritikken være mer betydningsfull enn litteraturen. Det mente viktorianeren Matthew Arnold, en mann som går igjen i «Litteraturkritikk: En introduksjon». Heretter skal ingen kunne skylde på Bjerck Hagen om Arnolds påstand ikke skulle gjelde for Norge i dag.

Boka er blitt en redningsskøyte for de strenge i landet, de med sans for (egen) objektivitet. Via små omveier loses dagens litteraturkritikere tilbake til Immanuel Kants «interesseløshet» og David Humes «smaksstandard». Slik at de igjen kan få blåse i fløyte av full kraft.

Utfordrende variert

Smaken er ikke som baken, påsto Pierre Bourdieu. Den er udelelig. Det rene og urene, det sublime og vulgære, kan ikke skilles. Men her sendes den brysomme franskmann raskt på dør: Dagens litterære Norge er nemlig «ikke markert klassedelt». Og hodestups samme vei går det med dem som er kommet på kant med Kant ut fra historiske forskjeller i «kjønn, klasse og rase».

Boka er utfordrende variert: én del om smak og behag, én om engelskspråklige kritikere fra midten av forrige århundre, og én med professoral praksis.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer