Filmanmeldelse: «Titane»

Smakløs orgie i sex og vold

Filmen som i sommer vant Gullpalmen i Cannes, er en provokativ voldsforherligelse det ikke er grunn til å anbefale noen å se.

«TITANE»: Den franske regissøren Julia Ducournau vant Gullpalmen for «Titane». Dagbladets anmelder mener det var et hårreisende valg. Se trailer. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I sommer vant «Titane» en av verdens gjeveste filmpriser; Gullpalmen på Filmfestivalen i Cannes. Det gjør at man setter seg foran lerretet med store forventninger. Dessverre tar det ikke lang tid før det er klart at forventningene ikke blir innfridd.

«Titane» er en nærmest utenkelig prisvinner. Filmen er tom, ubehagelig, og knapt uten lyspunkt.

«Titane»

Drama/thriller/horror

Regi: Julia Ducournau
Skuespillere: Agathe Rousselle, Vincent Lindon, Garance Marillier
Premieredato: 5. november 2021
Aldersgrense: 15 år

«En provokativ voldsforherligelse.»
Se alle anmeldelser

Dette er regissør Julia Ducournaus andre film, og det er tydelig at hun har talent, men hun burde finne noen andre til å skrive manus for seg. Begge filmene hennes lider av å være intetsigende og uinteressant fortalt.

Drapsorgier

Hennes første film, «Raw», handler om kannibalisme, mens i «Titane» har hovedpersonen et et umettelig behov for å drepe. Som barn ble Alexia (Agathe Rousselle) alvorlig såret i en bilulykke og fikk operert inn en titaniumplate i hjernen. Som voksen begår hun drap uten åpenbar hensikt og etter en dramatisk kveld da drapsorgien går såpass uforsiktig for seg at hun er farlig nær å bli avslørt, ser hun seg nødt til å endre identitet. Alexia anonymiserer utseende sitt for å likne en bortkommen sønn, og oppsøker en far (Vincent Lindon) i bunnløs sorg som er villig til å tro på alt for å dempe savnet etter gutten sin.

ETTER ULYKKEN: Som barn fikk Alexia operert inn titan i hjernen. Foto: Another World Entertainment
ETTER ULYKKEN: Som barn fikk Alexia operert inn titan i hjernen. Foto: Another World Entertainment Vis mer

Å holde den nye identiteten intakt, blir stadig vanskeligere, da hennes faktiske kjønn står i fare for å komme til syne. Alexia finner nemlig ut at hun er befruktet, på nokså uortodoks vis, og graviditeten utvikler seg i et forrykende tempo.

«Titane» er full av absurde ideer og fiffige påfunn, men ideene er verken tilstrekkelig utviklet eller meningsbærende. Tvert imot blir dette en røre som ikke gir stort til verken filmopplevelsen eller refleksjonen i etterkant.

Filmen har fått 15-årsgrense i Norge, men enkelte scener er så brutale at det er vanskelig å holde blikket på skjermen. Det er en betimelig diskusjon hvorvidt det er nødvendig å vise ekstrem vold uten formål eller essens. Volden blir toneangivende for filmen, men «Titane» kunne vekket de samme følelsene uten å få magen til å vrenge seg.

Kvalitetene drukner

Balansen mellom vold og essens var mer tilstedeværende i regissørens debut, «Raw», der volden ble brukt mer aktivt i historiefortellingen. I «Titane» sitter vi bare igjen med ubesvarte spørsmål, noe som skyldes et halvferdig manus.

Foto: Another World Entertainment
Foto: Another World Entertainment Vis mer

«Titane» kunne blitt et spennende eksperiment hvis Ducournau hadde hatt mer på hjerte. Nå ender filmen opp mer som en tom provokasjon enn et forsvarlig kunstverk. Ideene er mange, men innsikten snever. Det til tross for at skuespillerne er godt instruert og det estetiske uttrykket er sanselig og begavet. Kvalitetene drukner i påfunn som burde vært avskrevet lenge før opptak.

Ducournau har potensialet som regissør, men må slutte å kaste bort tid og talent på filmer som ikke gir publikum annet enn kvalme og avsmak.

.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer