SOLO: Noen dager før sin død tvitret Prince et bilde av dette flygelet, som han skulle bruke på sin planlagte soloturné. Vil du høre katalogen hans på nett, må du til strømmetjenesten Tidal. Foto: AP/Scanpix
SOLO: Noen dager før sin død tvitret Prince et bilde av dette flygelet, som han skulle bruke på sin planlagte soloturné. Vil du høre katalogen hans på nett, må du til strømmetjenesten Tidal. Foto: AP/ScanpixVis mer

Smaksprøver fra Prince-hvelvet

Prince var både nettpionér og nettskeptiker. Nå har strømmetjenesten Tidal et slags nettmonopol på musikken hans, inkludert noen obskure godbiter.

De siste dagene har musikkelskere strømmet til Spotify og andre musikktjenester for et følelseladet gjenhør med Prince - bare for å oppdage at musikken hans ikke finnes der.

Mye av katalogen hans er selvsagt å få kjøpt som nedlastinger i iTunes og andre steder på nett, eller i nærmeste platebutikk. Salget av Prince-musikk i fysisk format har oppskriftsmessig fått en voldsom oppsving etter sjokknyheten torsdag.

Men det er ikke slik flertallet lytter til musikk i 2016. Og vil man ha Prince strømmet på nett, må man til norskutviklede Wimp/Tidal.

Prince var skeptisk til strømmetjenestenes forretningsmodell, og trakk seg fra Spotify og de andre i fjor. Men etter Jay-Zs oppkjøp av Tidal sikret selskapet seg en eksklusiv avtale med Prince, trolig fordi Tidal har et såkalt hi-fi-abonnement med lyd i cd-kvalitet og høyere pris som gir mer penger til artister og opphavsmenn. Hvor eksklusiv avtalen i lengden er, vil vise seg, sånn apropos Kanye Wests Tidal-eksklusive «The Life of Pablo», som plutselig var tilgjengelig både her og der.

At musikkelskere tvinges til å tegne abonnement hos én bestemt nettaktør for å høre en av vår tids viktigste artister etter hans bortgang, er selvsagt ikke en situasjon den kulturelle offentligheten er tjent med. For Princes ettermæle er det heller ikke ideelt. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

TIDLIG UTE: Prince var tidlig ute med å ta nettet i bruk til musikksalg og fanpleie, men var også meget sketisk til nettet i lange perioder. Høydepunktet var kanskje medlemstjenesten NPG Music Club, som fra 2001 til 2006 bød på eksklusiv Prince-musikk hver måned.
TIDLIG UTE: Prince var tidlig ute med å ta nettet i bruk til musikksalg og fanpleie, men var også meget sketisk til nettet i lange perioder. Høydepunktet var kanskje medlemstjenesten NPG Music Club, som fra 2001 til 2006 bød på eksklusiv Prince-musikk hver måned. Vis mer

Men i skrivende stund er det slik det er - fordi Prince ville ha det slik. Det gjør det akkurat nå til noe av et privilegium å være Prince-elskende Tidal-kunde. Ikke bare har tjenesten de fleste av Princes studioalbum. Deler av det eksklusive musikkmaterialet som ble hentet opp av det myteomspunnede hvelvet og sluppet til oss betalende medlemmer av nettjenesten NPG Music Club tidlig på 2000-tallet er også tilgjengelig, sammen med flere mer obskure plateutgivelser som de færreste utover den harde kjernen av Prince-fans har hørt.

Kvaliteten er unektelig ujevn, men en lytt anbefales på det aller varmeste. Det er forbløffende mye gull på «The Chocolate Invasion», «The Slaughterhouse», «C-Note», «Xpectations» og «N.E.W.S».

For en begavelse, for en produktivitet! Tanken på at det angivelig ligger et firesifret antall ferdige låter i hvelvet i Paisley Park-komplekset, der det hele tok slutt torsdag, er svimlende. Det er gode grunner til å håpe at det går som Susan Rogers, lydteknikeren som jobbet med Prince på blant annet «Purple Rain» og «Sign 'O' The Times», og som fikk ansvaret for å etablere den første utgaven av hvelvet under innspillingen av «Purple Rain», nå sier at hun ønsker: At innholdet i hvelvet på en eller annen måte gjøres tilgjengelig for offentligheten. 

Da David Bowie døde, hyllet denne spalten ham som nett- og teknologipionér. Nå kan øvelsen gjentas.

I 1994 var Prince, i likhet med Bowie, blant de aller første til å ta i bruk cd-rom-formatet, med «Prince Interactive». To år senere, i en ny parallell med Bowie, var han meget tidlig ute med nettstedet thedawn.com, der han bød på nedlastbare lydfiler, chat og eksklusivt salg av musikk. I chatrommet lurket angivelig Prince selv anonymt rundt, og blokkerte folk som skrev ting han ikke likte. Allerede i 1994 var han inne blant fansen i Usenet-gruppen alt.music.prince, under nicket Dayzofwild. 

Men der Bowie omfavnet de nye muligheten helhjertet, hadde Prince et tidvis meget anstrengt forhold til nettet og nettfansen.

TRAKK SEG FRA SPOTIFY: Prince, her under en prisutdeling i Los Angeles i 2015, trakk seg fra Spotify og de andre strømmetjenestene i fjor. Foto: AP/Scanpix
TRAKK SEG FRA SPOTIFY: Prince, her under en prisutdeling i Los Angeles i 2015, trakk seg fra Spotify og de andre strømmetjenestene i fjor. Foto: AP/Scanpix Vis mer

I 2007 ble det meget dårlig stemning da de største Prince-fansidene fikk brev fra Princes advokater med krav om å fjerne alle bilder, sangtekster, plateomslag, tegninger og annet Prince-relatert materiale. Nå kunne man plutselig risikere å bli saksøkt for å legge ut et bilde av sin egen Prince-tatovering.

Noen ganger kunne han gå helt av sporet, som da han og plateselskapet tvang en småbarnsmor til å fjerne en YouTube-video der «Let's Go Crazy» spilte svakt på anlegget i bakgrunnen mens sønnene danset. Men Stephanie Lenz ga seg ikke, og Lenz v. Universal Musc Corp. har vært en gjenganger i rettssystemet.

Mer forståelig var det kanskje at han brukte mye ressurser på å stanse YouTube-deling av sitt eget innspilte materiale. Men også konsertvideoer og annet er blitt fjernet av Princes advokater i stort omfang. Nå legger sørgende fans ut mye nytt, til dels ting som gir ny og viktig innsikt i Princes virke. Det skal bli interessant å se om også dette tas ned fortløpende.

Gjennom årene har Prince lansert et uttall nettsteder, og lagt dem ned like fort. Den mest ambisiøse satsingen kom i 2001, med den nettbaserte fanklubben og nettbutikken NPG Music Club.  Hver måned fikk medlemmene eksklusiv tilgang på nye låter eller materiale fra det myteomspunnende hvelvet, et podcastliknende radioprogram der Prince selv dukket opp innimellom, og mye annet. Noe av dette kan, som nevnt, høres hos Tidal. NPG Music Club var langt på vei var en helt ny, digital forretningsmodell for en stor artist, og såvidt langt forut for sin tid at Prince vant en høythengende bransjepris for den i 2006.

Jeg var selv livstidsmedlem, et medlemskap som unektelig mistet noe av glansen da hele greia ble lagt ned i 2006. Slik kunne det fort gå når en impulsstyrt perfeksjonist som Prince beveget seg inn på en arena der han ikke hadde full kontroll.

Så får han nesten ha oss unnskyldt at vi søker trøst på YouTube i noen av de mange hårreisende konsertklippene, med varm takk for følget gjennom 35 år.