Smal, sær og kjempepopulær

TROMSØ (Dagbladet): Tor Fosse er mannen som norske filmprodusenter synes lager en så sær og smal filmfestival at de ikke vil vise filmene sine der. Rundt ham står 700 mennesker i kø for å se en film fra Østerrike om voldens problem.

Noen hundre meter unna, i Kulturhuset, sitter 400 mennesker og koser seg med en 50 minutter lang svensk dokumentar om en pensjonert grønlandsk jeger, laget av en australsk regissør. Tromsøværingene og de hundrevis av tilreisende filmfrikene elsker de sære og smale filmene til programsjef Tor Fosse.

I løpet av de fem dagene festivalen varer, vil det ha vært 30000 kinobesøk på filmfestivalen i Tromsø. Det er 5000 mer enn i fjor og 10000 mer enn storebrorfestivalen i Haugesund.

Sjokkert regissør

Av de 51 filmene som vises på årets festival, er det bare fire som på forhånd var importert av et filmbyrå for framtidig visning på norske kinoer. Men i Tromsø samles norske filmoppkjøpere med sans for det sære og smale - og etter festivalen har om lag 40 prosent av filmene funnet sin importør, enten for kino, video eller TV.

- Vi vil ikke arrangere en utpakning av filmer som kommer på kino, slik Haugesund gjør. Poenget med filmfestivalen i Tromsø er å vise de filmene som burde ha gått på norske kinoer, men som ennå ikke er importert. Her på festivalen får filmbyråene se hvordan filmene virker på publikum, sier Fosse.
Og de virker: Den australske regissøren William Long var sjokkert over å se Kulturhuset stappfullt av applauderende entusiaster etter visningen av sin svenske Grønland-dokumentar.

Taiwan er best

Det er Fosse som leter fram de filmatiske gullkornene fra Tyrkia, Cuba, Ungarn, Kroatia, Argentina, Japan, Egypt og Makedonia - blant annet.

Programsjefen ser selv tre- fire hundre filmer hvert år. Han reiser til festivalene i Berlin, Cannes, Locarno, Montreal, Toronto, Milano og London - og henter filmer. Aldri dusinvare.

- Det er sagt at det finnes 26 måter å lage en filmhistorie på. Jeg er på jakt etter den 27. måten, sier Fosse.
Han sitter oppe om natta og forhandler over telefon med agenter verden over og får som oftest tak i de filmene han vil ha - bortsett fra når argentiske tollere ber ham møte opp personlig i Buenos Aires for å betale cash for å få frigitt den fransk-ukrainske filmen «En venn av avdøde».

- Men jeg fikk tak en i versjon med franske tekster. Taiwan er forresten det landet som lager de mest spennende filmene akkurat nå, sier Fosse.