ISLAM: Ole-Jørgen Anfindsen forsvarer i Dagbladet (19. september) sin og andres monomane interesse for politisk islam med at «Europa er på vei mot en islamsk revolusjon», og at det derfor er på tide å tenne varsellampene. Han ber oss om å bevise at han tar feil. Men påstanden hans er naturligvis vanskelig å ta alvorlig. Mener Anfindsen på ramme alvor at vi for eksempel skal begynne å telle hvor mange parlamentsmedlemmer, avisredaktører, regjeringsmedlemmer, næringslivsledere, eller for den del leserbrevskribenter, i ulike europeiske land som ikke er islamister? Ber han oss nok en gang gjenta det selvfølgelige i at mordet på Theo Van Gogh, diverse terroraksjoner og drapstrusler mot avisredaktører ikke handler om islam?

SPØRSMÅLET ER ikke hvor mange eller hvor få tilhengere eller motstandere av bestemte ideologiske retninger som kan antas å bo i forskjellige land om et bestemt antall år. Anfindsen må gjerne få spekulere om slike ting, men i mellomtiden haster det å finne ut av hvordan vi alle skal klare å leve sammen på en klode der polariseringens logikk ser ut til å få et alt for godt fotfeste. Det er retorikk av Anfindsens type som fremmer en slik ødeleggende utvikling, i likhet med yndlingsfiendens retorikk, som fremstiller Vesten som syndens pøl. Hvis Anfindsen ikke skjønner at han løper islamistenes ærend ved å gjøre dem til historiens hovedpersoner, er han dummere enn vi trodde.Det ideologiske hovedskillet i vår tid går mellom fundamentalisme og kosmopolitanisme. Fundamentalisten bruker sin energi på å blankpolere sine fiendebilder, og på å bevokte sine grenser. Kosmopolitten prioriterer å lete etter samarbeidspartnere, broer og kompromisser. Hun er ikke naiv, tolererer ikke brudd på menneskerettigheter, verner om ytringsfriheten og ønsker at også befolkningen i Midtøsten skal nyte godt av demokratiet. Men hun har et realistisk syn på hvordan man kan nærme seg et slikt mål. Anfindsens rene konfrontasjonslinje er ikke en del av dette synet. Den fantastiske evnen til alltid å skjære alle over en kam er kontraproduktiv.