REDAKTØR: Mímir Kristjánsson er redaktør av boka «Ingen mennesker er født frie – Kritikk av liberalismen».


Foto: Nina Hansen / Dagbladet
REDAKTØR: Mímir Kristjánsson er redaktør av boka «Ingen mennesker er født frie – Kritikk av liberalismen». Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Debatt: Liberalismen

Småmannsgalskap fra Civita

Det er en grunn til at vi har fått begrepet «høyrebølge» i språket vårt.

Meninger

«Med hvilken rett kan man hevde at liberalismen, som politisk ideologi, har spilt en dominerende rolle i vår del av verden de siste fire tiårene?», spør Civitas Lars Peder Nordbakken i sin kritikk av vår nye antologi «Ingen mennesker er født frie. Kritikk av liberalismen».

Mottakelsen av vår bok kan gi en viss pekepinn på det. Rådgiver Hilde Nagell i den LO-eide Tankesmien Agenda skriver at hun «ikke kan komme på noen annen ideologi enn liberalismen» når vår tids store utfordringer skal løses. Svein Tuastad, med bakgrunn i SV, mener at en sosialisme som ikke er forankret i liberalismen ikke har livets rett.

Det er merkelig at mens så mange på venstresida rett og slett ikke klarer å få øye på alternativer til liberalismen, så insisterer Nordbakken i den «liberale tankesmien» Civita på at liberalismen slett ikke er hegemonisk! Her grenser Nordbakkens falske beskjedenhet på liberalismens vegne til rein og skjær småmannsgalskap.

De aller fleste som kan litt om norsk, europeisk eller amerikansk historie vil vite at de siste fire tiårene har vært preget av økende økonomiske forskjeller, deregulering av markeder og privatisering og delprivatisering av statlige selskaper. Fagbevegelse og sosialdemokratiske partier har tapt terreng, mens høyrekrefter har vunnet fram. Det er en grunn til at vi har fått begrepet «høyrebølge» i språket vårt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nordbakken prøver å så tvil om denne fortellingen, blant annet ved å peke på at statens andel av bruttonasjonalprodukt ikke har falt dramatisk i vestlige land de siste årene. Men at det offentliges andel av BNP ikke synker, skyldes i stor grad at velferdsutgiftene øker - ikke fordi det innføres nye velferdsprogrammer, men fordi befolkningen i Europa blir eldre og fordi produktivitetsveksten i vareproduksjonen er mye høyere enn i offentlig tjenesteproduksjon (en laptop er mye billigere enn for ti år siden, en sykepleier koster det samme).

Dessuten er ikke offentlig sektor hva det en gang var. I mange land er det offentliges rolle å betale ut skattepenger til private velferdskonsern, som så står for produksjon av velferdstjenestene. I andre land har offentlig sektor blitt underlagt markedsstyring i så stor grad at det ikke lenger gir noe mening å kalle denne sektoren «offentlig» lenger. Også her er liberalismens gjennomslag betydelig.

Nordbakkens mest substansielle innvending mot vår bok er en advarsel mot «ubegrenset demokrati», forstått som at et simpelt flertall kan overstyre rettstat og grunnlov. Men i likhet med mange andre liberalister har Nordbakken problemer med å se forskjell på tankefiguren «ubegrenset demokrati» og et helt vanlig folkestyre der flertallet har innflytelse over samfunnsutviklingen. Stikk i strid med hva Nordbakken hevder har vi nemlig ikke tatt til orde for noe «ubegrenset demokrati». Dette må Nordbakken rett og slett ha drømt.

Den eneste gangen ordene ubegrenset og demokrati står i sammenheng i vår antologi er som ledd i en kritikk av den liberalistiske husguden Friedrich Hayek, som mente at diktatur «kunne vært helt nødvendig i en overgangsperiode» fra ubegrenset demokrati til et regelstyrt liberalistisk markedssamfunn. Da tenkte han ikke på et fiktivt «ubegrenset demokrati», men på det helt konkrete chilenske demokratiet, der den folkevalgte presidenten Salvador Allende da også hadde blitt styrtet i et militærkupp åtte år tidligere.

Dersom valget står mellom «ubegrenset demokrati» á la Salvador Allende, med folkevalgt president, frie valg og fungerende rettstat, og Hayeks diktatur «i en overgangsperiode» á la Augusto Pinochet, med markedsliberalisme og rettstat bare for de rike og ikke for de annerledestenkende, så velger vi oss nok Allende-modellen. Vi regner med at Nordbakken er av samme oppfatning.