«Med hvilken rett kan man hevde at liberalismen, som politisk ideologi, har spilt en dominerende rolle i vår del av verden de siste fire tiårene?», spør Civitas Lars Peder Nordbakken i sin kritikk av vår nye antologi «Ingen mennesker er født frie. Kritikk av liberalismen».

Mottakelsen av vår bok kan gi en viss pekepinn på det. Rådgiver Hilde Nagell i den LO-eide Tankesmien Agenda skriver at hun «ikke kan komme på noen annen ideologi enn liberalismen» når vår tids store utfordringer skal løses. Svein Tuastad, med bakgrunn i SV, mener at en sosialisme som ikke er forankret i liberalismen ikke har livets rett.

Det er merkelig at mens så mange på venstresida rett og slett ikke klarer å få øye på alternativer til liberalismen, så insisterer Nordbakken i den «liberale tankesmien» Civita på at liberalismen slett ikke er hegemonisk! Her grenser Nordbakkens falske beskjedenhet på liberalismens vegne til rein og skjær småmannsgalskap.

De aller fleste som kan litt om norsk, europeisk eller amerikansk historie vil vite at de siste fire tiårene har vært preget av økende økonomiske forskjeller, deregulering av markeder og privatisering og delprivatisering av statlige selskaper. Fagbevegelse og sosialdemokratiske partier har tapt terreng, mens høyrekrefter har vunnet fram. Det er en grunn til at vi har fått begrepet «høyrebølge» i språket vårt.