Smart av vin?

For hundre år siden ville studier trolig ha «påvist» at sigaretter beskytter mot tuberkulose.

KRITISK: Det preges av ønsketenkning når man hevder at alkohol eller vin hjelper mot ulike sykdommer, skriver innleggsforfatteren.
KRITISK: Det preges av ønsketenkning når man hevder at alkohol eller vin hjelper mot ulike sykdommer, skriver innleggsforfatteren.Vis mer

|||DAGBLADET slår 20. august stort opp at «vin gjør deg smartere». Men det er slett ikke dette som hevdes i den vitenskapelige rapporten som oppslaget bygger på. Den viser ganske riktig bedre hjernefunksjon blant eldre, moderate vindrikkere i Troms enn andre. Rapporten slår imidlertid ikke fast at ulikhetene skyldes vinen, men sier at den like gjerne kan skyldes forskjeller i «sosioøkonomisk status, gunstigere kosthold og andre livsstilsvaner».

De moderate vindrikkerne skiller seg selvsagt fra andre eldre Troms-boere på flere måter enn når det gjelder vin. For tiden tilsier en av middelklassens normer at en skal drikke alkohol og helst vin, men med måte. Av dem som nå ikke drikker alkohol, er få overbeviste avholdsfolk. Mange av ikke-drikkerne er en nokså marginalisert gruppe, som har lav inntekt og utdanning, en mer passiv livsstil, overvekt, oftere er ensomme og deprimert og så videre.

SOM GRUPPE har derfor de måteholdne på mange måter en sunnere livsstil. Det er påvist at særlig moderate vin-drikkere i Nord-Europa på flere områder har en sunnere livsstil enn de fleste andre: De spiser mindre mettet fett, mer frukt, grønnsaker, fisk osv., og trener mer.

Det er derfor lite overraskende at måteholdne har mindre forekomst av mange tilstander som påvirkes av livsstil. Dette gjelder ikke bare hjertesykdom, men også mange tilstander hvor vi vanskelig kan forestille oss at litt alkohol virker forebyggende: Ulykker, lungekreft, kreft i spiserør og magesekk, demens og til og med hoftebrudd.

DET ER DRISTIG å tro at alkohol er en universalmedisin som virkelig hjelper mot alle disse sykdommene og skadene. Det preges nok av ønsketenkning når noen, særlig i mediene, hevder at forskjellene i sykelighet må skyldes alkohol eller vin og ikke noen av de mange andre livsstilsfaktorene som skiller gruppene. Studiene forsøker gjerne å korrigere for flere slike faktorer, men langt fra alle.

For hundre år siden ville slike studier trolig ha «påvist» at sigaretter beskytter mot tuberkulose. Røyking var nemlig vanligst hos bedrestilte og tuberkulose i lavinntektsgruppene. Eventuelle studier ville neppe klart å korrigere for alle relevante faktorer.

De senere års forskning har tydelig vist at slike undersøkelser kan føre oss på ville veier. For 15-20 år siden trodde leger at hjertesykdom kunne forebygges ved hormontilførsel til kvinner etter overgangsalderen, inntak av beta-karoten (fargestoffet i gulerøtter) og vitamin E. Det var nemlig vist at de som tok dette, hadde mindre risiko. Man kunne også peke på biokjemiske mekanismer som kanskje kunne forklare den gode virkningen. «Beviset» var således det samme som for at alkohol virker forebyggende. Men senere forskning har sammenliknet grupper som bare er ulike når det gjelder den faktoren som skal undersøkes (randomiserte grupper). Da viste det seg at alt var feil - det må ha vært andre forskjeller i livsstil som hadde redusert sykdomsrisikoen.

Slike undersøkelser har en dessverre ikke kunnet gjøre for alkohol. Men dette har bidratt til å svekke troen på alkohol som forebyggende medisin. Det prestisjefylte medisinske tidsskriftet som lanserte teorien om alkohol som hjertemedisin for 30 år siden, The Lancet, har for lengst snudd på lederplass. Det er forbigått i stillhet av Dagbladet og andre medier.