Anmeldelse Film «Host»

Smart skrekk på Zoom

Ingenting er så 2020 som skrekkfilmen «Host». For det meste er det en god ting.

Publisert
Se mer
påvist smittet 57 700 +454
innlagt 158 -6
døde 517 +8
påvist smittet 93 100 000+739.3K
døde 1 990 000 +15.1K
Se mer

FILM: Dette var morsomt, det vi si skummelt, det vil si gøy. Coronanedstengningen i våres, i Storbritannia så vel som hos oss, gjorde det bitte litt vanskeligere å lage film, for å si det på den måten. Men dette var ikke nok til å stoppe regissør Rob Savage, som satte i gang med å lage en skrekkfilm, «Host», fra og om coronavåren.

Hele filmen består av Zoom-samtalen fra helvete, bokstavelig talt. En vennegjeng, flere av dem studenter i samme hybelhus, bestemmer seg for å prøve å ha en spiritistisk seanse via Zoom, styrt av et medium de har invitert for anledningen. I løpet av filmen vil de alle naturligvis få rikelig anledning til å angre på at de bega seg inn i det virtuelle møterommet i første omgang. Den av deltakerne som har minst tro på spiritismen gjør noe småfreidig, og det er ikke bare nok til å avspore seansen, men til å tilkalle noe mørkt og farlig.

Matkassa kommer

Det er nok av tidstypiske avsporinger her: Et illevarslende bank på døra viser seg å være matkassa som kommer, en venn som skal undersøke hva som har skjedd med en annen famler etter munnbindet. De begrensede innspillingsforholdene og det helt sikkert mikroskopiske budsjettet gir faktisk «Host» noe. Skravlingen og småmobbingen mellom vennene føles autentisk og nedpå, småplunderet med teknologien minner om alles hverdag, slik den har blitt. Dette er en skrekkfilm som i større grad enn de fleste gir deg følelsen av at dette faktisk kunne vært deg.

Zoom-skrekk

Og den er faktisk skummel. Savage og skuespillerne hans bruker det de uklare Zoom-bildene som et virkemiddel. Både vennene og vi som ser på må myse: Hva er det egentlig som beveger seg i gangen bak den ene av dem? Er det blinkende lyset i bakgrunnen hos den andre fra et kjøleskap eller fra noe annet?

Det at vi bare ser det en Zoom-deltaker ser, utnyttes for å gjøre seeren desorientert og utrygg. Og hjelpe meg, så befriende det er å slippe en halvtime med den spesialeffekttunge flukten-fra-monsteret-eller-den-maskerte-morderen på slutten, den som så ofte avrunder halvhjertede grøssere. Her er det av åpenbare grunner umulig, og takk og lov for det.

Den som vil, kan også lese en større eksistensiell angst under «Host». Å være tvunget til å være alene på hybelen din, uten nærkontakt med andre, gjør deg også utsatt. Det er noe ensomt over selve måte å leve på. Det er ingen i umiddelbar nærhet som kan hjelpe deg, hvis noe går galt. Også i overført betydning er «Host» et dokument over 2020.

Litt overflatisk

Likevel føles filmen, til syvende og sist, ganske liten. «Host» er bare på en snau time, noe som er uvanlig kort for en spillefilm, og kunne vært fyldigere og mer interessant uten at det ville krevd mer penger eller handlingsrom. Blant annet brukes det tid på å skissere opp visse trekk og erfaringer hos vennegjengen i sentrum, uten at noen av disse brukes eller utdypes i løpet av filmen.

Det framstår som en bortkastet mulighet, for her lå alt til rette for også å skape ubehag gjennom hovedpersonenes personlighet og forhold seg imellom. I stedet blir det noe skjematisk og litt overflatisk over det hele etter hvert. Men først og fremst er «Host» kreativ, smart og veldig, veldig tidstypisk.

«Host»

Skrekkfilm

Regi: Rob Savage
Skuespillere: Haley Bishop, Jemma Moore, Emma Louise Webb, Radina Drandova, Caroline Ward, Teddy Linard, Seylan Baxter
Premieredato: 18. desember 2020
Aldersgrense: 15 år
Orginaltittel: «Host»

Se alle anmeldelser

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer