Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Smart tenkt om kunstig intelligens

Roboter som blir som oss - men bare nesten - er temaet i Ian McEwans spennende nye roman.

IAN MCEWAN: Alltid aktuelle problemstillinger i hans romaner. «Maskiner som meg» handler om kunstig intelligens og fabrikkskapte menneskeroboter. Foto: NTB Scanpix
IAN MCEWAN: Alltid aktuelle problemstillinger i hans romaner. «Maskiner som meg» handler om kunstig intelligens og fabrikkskapte menneskeroboter. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Selvkjørende biler er her allerede. Robotpleiere i eldreomsorgen er angivelig like om hjørnet. Sannsynligvis er det bare et spørsmål om tid før vi møter et fabrikkprodusert menneske i en eller annen form. En datamaskin med menneskelig fysikk, men programmert til å overgå virkelige mennesker i tenkeevne, logikk, hurtighet, fleksibilitet osv.

Men hvor stanser det? Hva er det genuint menneskelige som ikke kan gjenskapes med kunstig intelligens? Dette er en tanke stor nok til å framkalle både angst og hodepine, men ikke desto mindre en aktuell problemstilling. Og hvem andre er rett mann til å utforske – og popularisere – spørsmålet enn den britiske forfatteren Ian McEwan?

Etiske valg

McEwan har en egen nese for å oppsøke vår tids etiske dilemmaer og omskape dem til litteratur hinsides slagord og politisk korrekte svar. Han utforsker dem på en medrivende måte; tvinger leseren med seg i spørsmålene og inviterer til refleksjon. Han har skrevet om angsten for terror i «Lørdag» (2005), om å nekte livreddende blodoverføring på religiøst grunnlag i «Barneloven» (2015), om klimakrisen i «Solar» (2010), for bare å nevne noe. Og nå altså om kunstig intelligens i «Maskiner som meg».

Den nye romanen tar kontrafaktiske grep; stokker altså om på begivenheter, kronologi og årsakssammenhenger under spørsmålene «hva hvis?» eller «sett at …» Vi er i London i 1982, Storbritannia har tapt Falklandskrigen, de britiske tapstallene er firesifrede og statsminister Margaret Thatcher tilbyr seg gråtende å gå av. På den positive siden har The Beatles nettopp utgitt albumet «Love and Lemons».

Her lever og virker den berømte datapioneren Alan Turing, mannen som knekket den tyske enigma-koden under andre verdenskrig, slik filmskaperen Morten Tyldum skildret ham i «The Imitation Game» (2014). Alan Turing ble som kjent straffet for homofili og begikk selvmord i 1954.

25 roboter

I McEwans roman driver han et laboratorium i London, forsker på kunstig intelligens og publiserer alle resultatene fortløpende og åpent tilgjengelig for alle. Slik har en første generasjon menneskelige roboter kommet i omløp. Det dreier seg om fabrikkproduserte mennesker «med plausibel intelligens og troverdig utseende, livaktige bevegelser og endringer i ansiktsuttrykk». De er produsert i 25 eksemplarer; 12 Adam’er og 13 Eva’er, solgt til ulike eiere i forskjellige deler av verden.

Sør i London bor 31-årige Charlie som har skaffet seg en Adam for 86.000 pund, hele morsarven. Han er mislykket jurist, avhoppet antropologi-student og teknologifrelst, lever av å kjøpe og selge aksjer på nettet. Dessuten er han ferd med å innlede et forhold til dama i etasjen over; den ti år yngre studenten Miranda som viser seg å bære på en mørk hemmelighet.

The Big Five

Idet Adam ankommer på båre, 85 kilo tung og med en bruksanvisning på 470 sider, foreslår Charlie at de kan programmere halvparten hver, og slik skaffe seg et «felles barn». Adam lades gjennom navlen, har en kuttbryter i nakken, og kan tilføres egenskaper etter psykologiens femfaktormodell. Han kan programmeres med personlighetstrekk som medmenneskelighet, utadvendthet, åpenhet for erfaringer, planmessighet og følelsesmessig stabilitet, alt på en skala fra 1 til 10.

Adam skal komme til å bli et «levende» menneske i den grad at han innleder et seksuelt forhold til Miranda. Trekantdramaets sjalusi er uunngåelig, og Adam påpeker dilemmaet ved å skulle tjene to herrer. Han er jo «skapt», programmert, av dem begge. Og han overgår dem begge, skal det vise seg, når de tre stilles overfor en rekke alvorlige tildragelser som voldtekt, falske anklager, straff og forholdet til lov og orden. I forhold til sannhet, balanse og symmetrisk rettferdighet er Adam uovertruffen.

Hvite løgner

Men slik er jo ikke menneskesinnet. Vi lyver når vi må, eller som Alan Turing antyder: «Hvem skal skrive algoritmen for den lille hvite løgnen som skåner en venn fra å rødme? Eller løgnen som betyr fengsel for en voldtektsmann som ellers ville gå fri? Ennå vet vi ikke hvordan vi skal lære maskiner å lyve.»

Adam er utviklet til å bli en kunnskapsboks i menneskeham. Han skaffer seg tilgang til lukkede rettsprotokoller, tjener hundretusener på aksjehandel, blir ivrig Shakespearetolker og skriver selv haikudikt. Men noe mangler. Menneskenaturen er jo ikke perfekt; den er pragmatisk, kynisk, omtrentlig. Hvilke algoritmer kan skape det uperfekte mennesket – altså det «ekte»?

«Maskiner som meg» er en tankevekkende roman som også er intenst underholdende, i beste Ian McEwan-tradisjon.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media