Smått frustrerende

Du kan finne glede i «Drakengard», men ikke bare det ...

Diskuter spill

Som seg hør og bør fra Square Enix - som også står ansvarlig for «Final Fantasy»-spillene - er «Drakengard» ikke bare episk, det er også relativt pent å se på.

Du spiller Caim, en unggutt som er temmelig forbanna på det onde herredømmet som drepte foreldrene hans. Ettersom det er ganske mange du må kløyve på hevnens vei, inngår du en pakt med en enorm, flygende, ildsprutende drage. Sammen baner dere vei forbi horder av fiender, til lands som Caim, eller i lufta som dragen.

Forvent deg non-stop action når du sendes fra slagmark til slagmark, med hundrevis av bråsinte krigere. Mens du blokker med L2-knappen må du hamre på firkant-knappen så effektivt som mulig, eller bruke trekant-knappen til å kaste en offensiv formel.

Etterhvert stiger du i gradene, og får tilgang til flere våpen, heftigere formler, og mer magi. Men på tross av at det virkelig svinger i noen av slagene, merker du raskt at ting ikke er helt som det skal være når du trykker på select-knappen, og dermed kommer opp i lufta på drageryggen.

Kontrollene er klønete, det ser ikke lenger så bra ut, og spillingen blir innimellom like kjedelig som den er frustrerende. Negative sider til tross: Det er godt mulig å finne glede i «Drakengard», spesielt om du er fan av actionrollespill. Diskuter spill