Smellvakker Sissel

Vektløs Sissel lovpriser skjønnheten i musikken.

CD: Sissel Kyrkjebø byr seg fram med all sin stemmeprakt på denne plata, der hun nynner og synger seg gjennom den ene silkemyke melodien etter den andre. Skjønnheten flyter som melk og honning fra høyttalerne, her er ingen brudd eller stemningsskifter. Her er lutter Sissel og atter Sissel, nesten utilnærmelig og kjølig i sin klare klang av vellyd.

London symfoniorkester spiller, og Ettore Stratta har arrangert. Den gjennomført akustiske backingen er en befrielse i ei tid da elektronikk og overdrevne ekkoeffekter ofte er med på å sukre denne typen utgivelser. Det er nærliggende å se denne plata som en hyllest til den vakre melodien.

Kyrkjebøs stemme blir forvandlet til et soloinstrument som dvelende glir inn i helheten. Repertoaret spenner fra Astor Piazzollas «Oblivion» til Chopins «Tristesse», fra Ennio Morricones «Deborah's Theme» til sanger av Bach og Händel. Den klassiske og det nye smelter uanstrengt sammen på denne vokale maktdemonstrasjonen fra Sissel Kyrkjebøs side.