Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Smertefull Bacon

Francis Bacon blir ansett for å være en av de største malere i vår tid. Her kommer filmen som lar oss forstå at han også var en stor drittsekk, etter alle vedtatte menneskelige mål. Men slik blir det jo ofte i filmer om store kunstnere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Spillefilmdebutanten John Mayburys film (han har bl.a. laget videoen til Sinead O\'Connors «Nothing Compares 2U») om kjærlighetsforholdet mellom Bacon og innbruddstyven George Dyer (Daniel Craig), bygger på en biografi med den talende tittelen «Francis Bacons forgylte rennesteinsliv».

Og fokus i filmen er altså dette forholdet. Ikke Bacons kunst, som filmteamet ikke fikk lov til å røre, men sammenstøtet mellom den geniale malerens kunst, kjærligheten og sex.

I dette sammenstøtet er det innbruddstyven og modellen Dyer som forgår. Maleren blir, ifølge denne filmen, en passiv tilskuer til den selvdestruktive prosessen som skjer rett foran hans øyne.

En sørgelig vanlig historie, kan du kanskje si. Her blir jo dramatikken litt mer trendy, med Bacons sylskarpe, briljante og ufordragelige svirebrødre og -søstre som fargerikt sosialt bakteppe.

Dette er en historie full av smerte. Men fortellingen lider av at så mye av spillet ligger hos Bacon, mens katastrofen skjer nærmest utenfor filmens sfære.

Men Dyers langtrukne pilledød, klippet parallelt med Den Store Kunstners triumf ved åpningen av den retrospektive utstillingen i Grand Palais i Paris i 1971, er, øh, effektfull.

Derek Jacobi, som mange fortsatt husker her hjemme for den mektige TV-serien «Jeg, Claudius», er nesten skummelt lik originalen. Også i vesen og talemåte, sier de som har sett Bacon selv på film.

Craig som den fortapte, enkle sjel, har sant å si ikke mye annet enn elendigheten og sin vakre kropp å spille på. Det er litt snaut, tatt i betraktning at han har en slags hovedrolle.

Også i filmen blir Dyer altså en taper.