TROND ANDREASSEN: Mye av NFFOs identitet er knyttet til den tidligere genralsekretæren. Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB Scanpix
TROND ANDREASSEN: Mye av NFFOs identitet er knyttet til den tidligere genralsekretæren. Foto: Mimsy Møller / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Forfattere

Smertefull endring blant skribentene

Som når ormen feller hud.

Kommentar

NFF har vært Norges største skribentorganisasjon, med mange penger å forvalte. Det er en sterk aktør, med tradisjon for å påvirke og vedlikeholde avtaleverket, med kollektiv fordeling av vederlagsmidler og demokratisk kontroll over stipendpolitikken. Kursen stakes ut av to styrer – ett for foreningsdriften, et annet for pengesekken.

Foreningen er i endring. Nesten alle de ansatte er byttet ut de siste årene, mest på grunn av aldersgrensen. Viktigst var byttet av generalsekretær, da foreningens sterke mann, Trond Andreassen, gikk over i en stilling som internasjonal sekretær. Tore Slaatta sa opp sitt professorat på UiO for å overta nøkkelposisjonen. Slike store endringer er alltid smertefulle, som når en orm vrir seg mellom steiner for å felle sin hud.

Det har gått rykter om gnisninger. På foreningens årsmøte i helgen presset tidligere NFF-leder Helge Rønning styret til å godta offentliggjøring av en intern rapport utarbeidet av Hjort-advokater på oppdrag fra styret. Det var en snodig seanse der Rønning pukket på «manglende åpenhet», noe man ugjerne argumenterer mot. Her var det likevel irrelevant. Et slikt arbeidsdokument vil normalt ikke legges fram før det er behandlet av styret.

Katta var imidlertid ute av sekken, men var det en katt? Rapporten handler om uklarheter i den formelle strukturen og administrasjonens forhold til de to styrene. Organisasjonen har likevel vært svært veldrevet, trolig fordi Andreassens posisjon som premissleverandør for driften har vært så sterk.

I overgangsfaser blir det formelle viktigere når den som holdt det uformelle sammen, ikke lenger er der. Hvem har nå rett til å instruere? Står foreningsstyret over fondsstyret? Kan en fersk generalsekretær snu på rutiner utviklet gjennom 40 år?

Helge Rønning spilte hardt ut på en liten formalitet, fordi han – som så mange – er redd for at konflikt vil skade foreningen. NFF ble 40 år i år og har nå skaffet seg ny logo der foreningens fulle navn NFFO er etablert. Det er imidlertid noe skummelt med foreninger som plutselig bruker kreftene på å bytte logo, trykke nye visittkort og lage hjemmesider. Det grubles over egen identitet. Vi ser det med de eks-statlige virksomhetene – Equinor, Bane Nord, Yara, Mesta osv. De lurer på om de er hva de var eller om de skal bli pyntede bruder som tilbys kremmerstatens høyt elskede investorer.

NFFO skal ikke kjøpes av investorer, men de har smerter fordi så mye av foreningens identitet var knyttet til og definert av den tidligere generalsekretærens hud. Nå må det nye mannskapet innta plassene, kvesse våpen og vende blikket ut. Det er mye jobb å gjøre framover i en verden der selve grunnlaget for foreningens eksistens – opphavsretten – trues fra mange hold, med og uten logo.

Jon Rognlien er litteraturkritiker i Dagbladet og medlem av NFFO.