Dir.: Ottavio Dantone Oslo Kirkemusikkfestival Trefoldighetskirken

KONSERT: Det var inn dit, hvor lyst og smerte balanserer så hårfint, at Accademia Bizantina hentet oss på konserten i Trefoldighetskirken tirsdag kveld.

På en måte hadde det italienske ensemblet forberedt oss gjennom programvalget, der ’smertelig vakker’ bare er forbokstaven: Pergolesis «Salve Regina» etterfulgt av Porporas verk med samme tittel, før de druknet oss i Pergolesis legendariske «Stabat Mater», og rammet det hele inn med to Sinfonia’er av Alessandro Scarlatti.

Og likevel klang det totalt overrumplende, med en strykerklang som har tatt opp i seg alt som tenkes kan av vokal fraseringskunst. Frittflytende og sensuell ut i hver fiber, tilbakelent og årvåken på en og samme tid og uten å forsere et eneste øyeblikk, tegnet de musikkens vakre kurver i helfigur. Og Dantone ledet framføringen med de mykeste håndbevegelser du skulle ha sett.

Framføringen kom så tett på den nye instrumentalmusikkens puls som tenkes kan, der hvor vokal- og instrumentalklang inngår i et ømt og heftig favntak som er til å drukne seg i. Strykernes svungne linjer vokser ut av det italienske språkets klang og figurer, slik kvinnestemmene forlenger kroppens linjer som bærer dem fram.