PÅ FLUKT: Syrere som har flyktet fra Aleppo på grunn av borgerkrigen har slått leir nær grensa til Tyrkia sist fredag. Foto: Anadolu Agency / NTB Scanpix
PÅ FLUKT: Syrere som har flyktet fra Aleppo på grunn av borgerkrigen har slått leir nær grensa til Tyrkia sist fredag. Foto: Anadolu Agency / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Flyktninger

Smil, du er over 18!

Det er bare rike familier som kan gjenforenes med barn over 18 år.

Meninger

Kake og en liten frokost på senga. Du blåser ut lysene. Dyna rundt deg er varm, og familien, som alle har trengt seg inn på tenåringsrommet ditt, er enda varmere. I dag kan du lovlig kjøpe øl, og du gleder deg allerede til russetiden. Du er 18 år.

JUSSBUSS: Hilde Firman Fjellså, 
JUSSBUSS: Hilde Firman Fjellså,  Vis mer

Samtidig, i Syria, har 18-årsdagen hatt en helt annen betydning. Jenta, som fylte 18 i fjor, har verken lys eller varme. Hun er fortsatt en datter og søster, men nå sitter hun helt igjen alene. Av sikkerhetsgrunner oppholder hun seg for det meste innelåst på et rom.

Far har flyktet til Norge og fått asyl, og mor og lillebror har fått familiegjenforening. Flyktningers rett til å gjenforenes med sin nærmeste familie anerkjennes av Norge gjennom et unntak fra underholdskravet. Dersom de søker innen ett år etter at far har fått asyl, er det ikke et krav at han må vise at han kommer til å tjene svimlende 306700 kroner, som nyankommet flyktning.

Det er bra og viktig at flyktninger får dette unntaket. Hvis ikke ville mange familier i realiteten være splittet for alltid. Men unntaket gjelder ikke for alle.

Norge anerkjenner samtidig at også barn som har fylt 18 år fortsatt kan være en del av familien, forutsatt at de er ugift, alene igjen i hjemlandet og fortsatt forsørges av familien. De fleste foreldre vil påpeke at en 18-åring fortsatt har behov for omsorg, støtte og familie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke overraskende mener også flyktningfamilier det samme. Særlig når alternativet ikke er en hybel et par timer unna, men et mørkt rom mange tusen mil vekk, i et herjet krigsområde. Men om man skal gjenforenes med et forsørget barn over 18 gjelder underholdskravet, uansett om foreldrene er flyktninger. Samtidig er tid viktig.

Muligheten til å regnes som forsørget barn gjelder bare noen få år. Dette vil i praksis si at mor eller far sjelden rekker å tjene nok penger før vinduet lukkes for alltid. Ikke kan de slå inntektene sammen heller, selv om det skulle være nok.

Det eneste håpet er at man får unntak fra underholdskravet i sin helhet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn. Det kan man ikke håpe for mye på.

Vi ser avslag der det argumenteres med at jenta har mulighet til å bo med en fjern slektning i en flyktningleir. Som til overmål befinner seg på andre siden av IS-kontrollerte territorier, uten passeringsmuligheter. I de tilfeller der det ikke er noen slektninger overhodet, blir løsningene fra UDI og UNE enda mer kreative. Hva tenkte de når de brukte mot henne at hun er jusstudent, og dermed fint kan leve alene i krig?

Eller da de skrev at mor og lillebror dro i forveien til Norge, så da kan ikke familien være så bekymret? Vi kan ikke forestille oss hvordan det må være som mor å redde med seg sin yngste sønn fra voldsinfernoet som herjer i Syria, samtidig som det betyr at datteren må bli igjen alene. Men vi klarer å skjønne at det er grusomt å velge. Ser menneskene i UDI og UNE på helt andre nyheter enn oss? Er bildene av bomber og blodige barn retusjert bort fra deres tv-skjermer?

Andre ganger hevder utlendingsmyndighetene at det å leve alene i krig ikke teller som særlig sterke menneskelige hensyn. De mener hun heller burde komme seg til Norge på egenhånd for å søke asyl.

Hva er egentlig særlig sterke menneskelige hensyn, hvis det ikke er nok at ei 18 år gammel jente må alene gjennom livsfarlige krigsområder, stengte grenser og den våte massegraven i Middelhavet for å få unntak fra pengekravet? Hva skal egentlig være nok da? Skal forvaltningen få lov til å definere oss helt ut av hva det vil si å være menneskelig?

Slik regelverket brukes eksisterer ikke muligheten for familiegjenforening dersom de kommer fra en flyktningfamilie. Er det bare rike familier som skal ha mulighet til å være familie for en 18-åring? På et tidspunkt må Stortinget også ta ansvar for hvordan reglene virker.

Det holder ikke å vedta lover og tenke at jobben er gjort.