JULETRADISJON: Da Dagbladet i 2008 inviterte leserne til å kåre tidenes beste romantiske komedie, gikk «Love Actually» av med en overlegen seier. Igjennom årene har filmen blitt en juletradisjon for mange. Video: UniversalMovies / YouTube Vis mer

Recap: «Love Actually»

Smiler du ikke av dette er du sannsynligvis død innvendig

Hvordan er det egentlig mulig å mislike denne filmen?

SPOILERADVARSEL: DENNE RECAPPEN INNEHOLDER SPOILERE FOR TITANIC, GAME OF THRONES, TEGNESERIEVERSJONEN AV THE WALKING DEAD OG NORSKE IDOL SESONG 1.

Til å være en tilforlatelig romantisk komedie klarer «Love Actually» å vekke påfallende mye agg hos folk. Og da tenker jeg ikke «herlighet, denne filmen henger jo knapt sammen på et narrativt plan»-harme, (som ikke er en helt urimelig innvending), men mer sånn «denne filmen representerer siste blås i apokalypsens syvende basun»-dirring. Denne gladgjengens åndelige leder er filmanmelder Christopher Orr (også kjent som moderator for Facebook-gruppen «Vi som aldri fikk klem av moren vår»), som for noen år siden begikk brannfakkelkronikken «Love Actually Is the Least Romantic Film of All Time».

SOLSTRÅLE: Når han ikke anmelder filmer i det amerikanske tidsskriftet The Atlantic bruker Christopher Orr fritiden sin på å drukne kattunger og fortelle tilfeldige småbarn på gaten at julenissen ikke finnes. (Ja, ekstra spoileradvarsel, forresten: Julenissen finnes ikke.) Skjermdump: The Atlantic
SOLSTRÅLE: Når han ikke anmelder filmer i det amerikanske tidsskriftet The Atlantic bruker Christopher Orr fritiden sin på å drukne kattunger og fortelle tilfeldige småbarn på gaten at julenissen ikke finnes. (Ja, ekstra spoileradvarsel, forresten: Julenissen finnes ikke.) Skjermdump: The Atlantic Vis mer

Så hvem har rett? Mannen som mansplainer at følelsene dine tar feil når de føler denne filmen er romantisk, eller følelsene dine? Det er det jeg skal prøve å komme til bunns i med denne recappen, som jeg har valgt å kalle «To actually love 'Love Actually' or not to actually love 'Love Actually'». I kraft av sin monumentale lengde håper jeg UiO også vil godkjenne den som min doktorgrad i recapping.

La oss reise tilbake i tid til det Herrens år 2003. Gaute Ormåsen har akkurat blitt most av Kurt Nilsen i landets første Idol-finale, en purung Aksel Hennie har fått amandaprisen for «Jonny Vang», og vi trodde USA var i dyp skitt fordi de hadde en så inkompetent fyr som George W. Bush ved roret i Det hvite hus. Haha, det var tider.

Hvis du noen gang har lurt på hvordan Aksel Hennie så ut da han faktisk var like gammel som rollefiguren han spiller i årets gutta på tur-film fra Kongo, look no further enn til 2003. Feel old yet? Foto: Maipo
Hvis du noen gang har lurt på hvordan Aksel Hennie så ut da han faktisk var like gammel som rollefiguren han spiller i årets gutta på tur-film fra Kongo, look no further enn til 2003. Feel old yet? Foto: Maipo Vis mer

Årets fjortende mest innbringende film på verdensbasis (slått av blant andre «Terminator 3: Rise of the Machines», «Charlie’s Angels: Full Throttle» og ikke minst «Min bror, bjørnen») går høyt ut fra start. Over kornete amatøropptak av reisende som omfavner hverandre i ankomsthallen på Heathrow forteller Hugh Grant at alle kjærlighetsmeldingene som ble sendt 11. september 2001 (spør foreldrene deres, unger) bekrefter at kjærlighet, faktisk, er overalt.

Før vi vet ordet av det er vi i platestudio der Billy Mack – en slags fallert Billy Idol/Iggy Pop-rockestjerne (spør besteforeldrene deres) nå nedverdiger seg til å spille inn en gudsjammerlig juleversjon av Wet Wet Wet-låta «Love is all around» (spør tanten deres om hva Absolute Music var).

«Hva er det du sier, har jeg begynt å lese en sak på over 25.000 tegn? Djises, noen har fritidsproblemer, ass.» Bilde: Universal
«Hva er det du sier, har jeg begynt å lese en sak på over 25.000 tegn? Djises, noen har fritidsproblemer, ass.» Bilde: Universal Vis mer

Ute i Londons gater er det allerede en tilstand av evig jul, der shoppende londonianere gjør sitt for å opprettholde den kapitalistiske verdensorden mens marimba-slash-ståltromme-ensemblet i Oxford Street gjør sitt for å opprettholde høytidas selvmordsstatistikk.

Colin Firth (som om du husker hva han heter i denne filmen) er på vei ut i bryllup, mens kona ligger i senga og må bli hjemme fordi hun har blitt smittet av det fryktede romkom-viruset, hvis eneste symptomer er at man får en sterk trang til å ta på seg store, lodne ullgensere og vise fram lårene sine.

Ah, the male gaze, som vi har savnet dig. Foto: Universal
Ah, the male gaze, som vi har savnet dig. Foto: Universal Vis mer

Et annet sted ringer Liam Neeson til Emma Thompson for å preike, men hun har ikke tid fordi datteren skal spille hummer i juleskuespillet om fire uker. Liam er fersk enkemann og skal bisette sin kone i dag, og Emma trøster med å være tøff i trynet, for det er sånn briter er når de prøver å være empatiske med hverandre. Uironisk omsorg er som vi vet bare for tapere og franskmenn.

På kontoret til Alan «Professor Snape» Rickman går sandwichgutten Colin rundt med lunsjbagetter, permanent kåtflir og replikker som «smak det gode brødet mitt», «lekker muffins til en vakker dame», og «god morgen, min framtidige kone». Haha, han trakasserer dem og skjønner det ikke selv engang!

Vedder femti quid på at Colin var en av dem som under julebordssesongen 2017 opptil flere ganger dro spøken «Vet ikke om det engang er lov å si hei lenger, jeg. Eller er det også sånn derre ‘metoo’?». Hvis han ikke har dødd av svært aggressiv klamydia allerede, da. Foto: Universal
Vedder femti quid på at Colin var en av dem som under julebordssesongen 2017 opptil flere ganger dro spøken «Vet ikke om det engang er lov å si hei lenger, jeg. Eller er det også sånn derre ‘metoo’?». Hvis han ikke har dødd av svært aggressiv klamydia allerede, da. Foto: Universal Vis mer

Et annet sted jukker Martin «Bilbo» Freeman på kollegaen sin Judy, men siden de er naken-stand-ins på et ekstravagant filmsett er dette faktisk greit, i motsetning til den «klønete flørtingen» til Colin.

Ved et alter står Chiwetel «12 Years A Slave» Ejiofor og Andrew Gråtestemme-Rick fra «The Walking Dead» Lincoln og debrifer utdrikningslaget. Konklusjonen er at det hadde vært bedre om de brasilianske prostituerte ikke hadde vist seg å være menn. Vi er altså knapt fem minutter inne i filmen, og allerede har vi fått vært innom kvinnelig objektifisering, uønsket seksuell oppmerksomhet kamuflert som flørting, og transfobi som en billig punchline. Det blir kanskje vanskeligere å lage et forsvarsskrift for denne filmen enn jeg hadde trodd.

Uansett, dørene åpner seg, og selveste Keira K trer inn med sitt bredeste smil. Og apropos å forsvare denne filmen: Visste dere at hun var 17 år da den ble spilt inn? 2003, ass – vårt årtusens tidlige middelalder.

Utenfor 10 Downing Street vinker påtroppende statsminister Hugh Grant til fansen, før han går inn og hilser på sitt nye tjenerskap, blant annet Natalie, som banner så mye at han ikke kan annet enn å bli forelsket og banne litt tilbake.

Alle i denne filmen har tourettes. Foto: Universal
Alle i denne filmen har tourettes. Foto: Universal Vis mer

I bryllupet sverger Rick fra «The Walking Dead» at han ikke har planlagt noen overraskelser, rett før han kupper hele vielsen med en Beatles-flashmob, et forvarsel på at denne fyren har et elastisk forhold til både sannhet, andres grenser og verdighet i livsomkalfatrende ritualer.

Colin Firth er hjemom en tur, mest så han kan få tatt kona og broren på fersken! Hun var ikke syk i det hele tatt, hun hadde bare tatt på ullgenseren for å lure ham, sleipingen.

Den vandrende hashtag-kampanjen Colin tråkker behørig i salaten igjen, men i stedet for å gå i seg sjæl konkluderer han med at det er fordi britiske damer er snerpete at han ikke har sjans, og altså ikke fordi han er cateringbransjens svar på Kevin Spacey. Løsningen er å komme seg til USA der aksenten hans vil være et afrodisiakum på linje med oransje hentesveis, hollywoodprodusent-tittel og/eller professorat ved Stavanger universitet.

Samtidig er Liam i begravelse, og tøffer seg med å si at hans avdøde kone ville at han skulle ta med Claudia Schiffer i begravelsen. Noe som fort kunne blitt rart, tenker nå jeg.

I bryllupsbanketten filmer Rick fra «The Walking Dead» det dansende ekteparet med et gigantisk apparat som kalles «DV-kamera» (spør den filminteresserte onkelen deres, barn), mens han drømmer om at noen snart vil finne opp smarttelefoner. Laura Linney kommer bort og spør om hun elsker ham, så han bytter tema og snakker om hvor ræva DJ-en er.

Og hvis du lurer på hvor Laura Linney kommer inn i bildet så er hun ansatt på kontoret til Professor Snape, som kaller henne inn på teppet fordi hun har fjortiscrush på Hector fra «Westworld», noe han synes hun bør gjøre noe med. Her har vi altså et forbilledlig eksempel på forskjellene på britisk og norsk lederstil.

4 UKER IGJEN TIL JUL

Kåte-Colin forteller begeistret at han har kjøpt flybillett til Wisconsin for å ha sex, mens den vampete Mia flørter med sin sjef Professor Snape. Og med «flørte» mener jeg at hun praktisk talt har tatovert hele teksten til Gina Gs «Ooh Aah (Just A Little Bit)» i panna. Snape fomler, og vet ikke helt åssen han skal respondere. Typisk menn, totalt analfabet i kjærlighetens elegante og subtile språk.

You're my love, you're my sweetest thing / Don't shy away, don't shy away / Every night makes me hate the days / Can't get enough of your love / Am I wrong? Am I so unkind? / Show me the way don't turn away / I can't hide all these thoughts in my mind / Every moment I'm just thinking of you / Ooh ah, just a little bit / Ooh ah, a little bit more / Ooh ah, just a little bit / You know what I'm I'm looking for. Foto: Universal
You're my love, you're my sweetest thing / Don't shy away, don't shy away / Every night makes me hate the days / Can't get enough of your love / Am I wrong? Am I so unkind? / Show me the way don't turn away / I can't hide all these thoughts in my mind / Every moment I'm just thinking of you / Ooh ah, just a little bit / Ooh ah, a little bit more / Ooh ah, just a little bit / You know what I'm I'm looking for. Foto: Universal Vis mer

Emma Thompson er hjemme hos Liam, som er bekymret for at stesønnen har lukket seg inne etter at moren døde. Han gråter, og Emma trøster ham med rørende ord som «get a grip, people hate sissies, no one’s gonna shag you if you cry all the time.»

Gi denne dama en samlivsspalte, for pokker!

Tipper Sissel Gran og han barbeinte duden i «Jeg mot meg» tar notater nå. Foto: Universal
Tipper Sissel Gran og han barbeinte duden i «Jeg mot meg» tar notater nå. Foto: Universal Vis mer

Liam tar praten med stesønnen, og plottvist – det viser seg at han ikke er deppa for moren, men han er uhelbredelig forelsket i ei jente på skolen (noe som sannsynligvis har lagt en effektiv brems for hele sorgprosessen hans, han har sikkert hørt tante Emmas råd om at grining er for jomfruer og katolikker). Hele scenen er ganske så nusselig og velspilt, ikke minst fra gutten som en dag skal vokse opp til å bli Jojen Reed, den halvsynske bengelen som møtte sitt endelikt i isødet bortenfor muren i «Game of Thrones». Liam lover lettet å hjelpe ham, han hadde trodd det skulle være noe verre. «Verre enn å være forelsket?» spør Jojen. Touché, for så vidt, men si det igjen etter at du har møtt the white walkers, a, din tydeligvis-ikke-så-veldig-synske weirdo.

Laura Linney har lagt en idiotsikker slagplan for å få Hector fra «Westworld» på kroken: Hun har fjelget seg, jobber overtid og skal si hei når han går forbi. Mot alle odds funker det ikke.

Aldri har noen holdt et arkitektrør med mindre troverdighet. Foto: Universal
Aldri har noen holdt et arkitektrør med mindre troverdighet. Foto: Universal Vis mer

Samtidig har Colin Firth dratt ned til huset sitt i Frankrike for å skrive bok, og Natalie er inne på kontoret til Hugh Grant. Han fisker etter om hun har kjæreste (hun har ikke det), og når hun har gått ser han fortvilet opp på maleriet av Margaret Thatcher og spør om hun hadde tilsvarende problemer. Haha, det er morsomt fordi hun var en dementor!

Rocke-Billy er gjest på talkshowet til millenniumsetterlatenskapene Ant og Dec, og snakker om en annen millenniumsetterlatenskap, boybandet Blue. Feel old yet?

Billy fortsetter sitt korstog om å si alt som det er, kalle spader for spader osv., så han skriver «We’ve got little pricks» på en plakat av Blue. En litt søtere måte å «snakke rett fra levra» på enn å gi muslimer skylden for alle nederlag man har opplevd i livet, vil jeg påstå.

SNIKSKRYT KAMUFLERT SOM FUN FACT: Da jeg så denne filmen på fly til Amerika i 2004 var teksten i snakkeboblen takket være digital magi endret til «We've got little brains». Hele pornofilm-plottet var klippet ut også, uten at jeg egentlig merket det før vi hadde landet. (Hvor jeg skulle? Å bare på South by Southwest-festivalen i Austin, Texas. Jepp, jeg var der i 2004. Ta den, tech- og SXSW-kommentator i Aftenposten, Joacim Lund.) Foto: Universal
SNIKSKRYT KAMUFLERT SOM FUN FACT: Da jeg så denne filmen på fly til Amerika i 2004 var teksten i snakkeboblen takket være digital magi endret til «We've got little brains». Hele pornofilm-plottet var klippet ut også, uten at jeg egentlig merket det før vi hadde landet. (Hvor jeg skulle? Å bare på South by Southwest-festivalen i Austin, Texas. Jepp, jeg var der i 2004. Ta den, tech- og SXSW-kommentator i Aftenposten, Joacim Lund.) Foto: Universal Vis mer

3 UKER TIL JUL

Rick fra «The Walking Dead» jobber på et nakengalleri, og skolebarna på besøk fniser, som de kulturbarbarene de er. Chiwetel ringer og vil at han skal snakke med Keira, og ber ham være grei. Rick vil helst ikke, men hun bare tar telefonen som den 17-åringen hun er. Hun vil gjerne se videoene hans fra bryllupet, men Rick er kjip og avvisende. Hvorfor så kjip og avvisende, herr kjip-og-avvisendesen?!? Dette er mystisk.

Et helt annet sted oppmuntrer Snape Laura til å prøve seg på Hector fra «Westworld», men han blir oppgitt når telefonen hennes ringer. Dobbeltmystisk.

Vampe-Mia foreslår å legge årets juletrefest på et kunstgalleri full av nakenbilder, respektløse barn og «mørke hjørner for å gjøre mørke gjerninger», som hun sier så forførerisk hun bare kan. Et lite øyeblikk der virker det nesten som om hun skal gå full «Basic Instinct» (spør foreldrene deres, barn. Eller nei, forresten, ikke gjør det.).

Colin Firth knatrer på en skrivemaskin i klisjésommerhuset sitt, da han introduseres for den nye hushjelpen Aurelia.

Du vet du har skrivesperre når du har vært her i to uker og skrivemaskinen fortsatt er pakket inn i plast. Foto: Universal
Du vet du har skrivesperre når du har vært her i to uker og skrivemaskinen fortsatt er pakket inn i plast. Foto: Universal Vis mer

Hun snakker ikke et ord fransk eller engelsk, men hun er fra Portugal, så han prøver å bryte isen ved å si «Eusebio», en ganske gøyal vits som husholdersken overforklarer for oss og dermed frarøver meg muligheten til å kunne brife med at jeg skjønte den, siden Eusebio er den eneste fotballspilleren jeg kan navnet på i tillegg til Bernt Hulsker og Alexi Lalas.

Så er det tid for presidentbesøk fra selveste Amerika.

Presidenten spilles av Billy Bob Thornton, som i sin tid var gift med Angelina Jolie og de elsket hverandre så høyt at de hadde en ampull med hverandres blod rundt halsen, men selv ikke dét var nok til å holde dem forent i evig tid, så hun dumpet ham for Brad Pitt, som dumpet henne i 2016 og herregud det er 2019 snart, alle disse blodampullene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet. Foto: Universal
Presidenten spilles av Billy Bob Thornton, som i sin tid var gift med Angelina Jolie og de elsket hverandre så høyt at de hadde en ampull med hverandres blod rundt halsen, men selv ikke dét var nok til å holde dem forent i evig tid, så hun dumpet ham for Brad Pitt, som dumpet henne i 2016 og herregud det er 2019 snart, alle disse blodampullene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet. Foto: Universal Vis mer

De to regjeringene har den mest generiske internasjonal-politikk-praten som noensinne har vært festet på en filmrull, der masse vage floskler som «den forrige administrasjonen», «vi kan ikke diskutere det», «hard line», «tiptoeing» slenges ut i et forsøk på å tilsløre det faktum at de strengt tatt kan diskutere hva som helst akkurat nå. For alt jeg vet krangler de om en økning på 1 pence på importavgiften for plumpudding.

Uansett, President Billy Bob valser over Hugh, og er i ferd med å slippe unna med det inntil Hugh fersker ham i å hviske het trakassering inn i Natalies øre, og blir så sjalu at han improviserer pressekonferansen sin og kaller USA en bølle. Pressen er naturligvis i ekstase, men er det lov å spørre seg om det var verdt å risikere verdensfreden bare på grunn av en plumpudding-avgift, Hugh?

Etterpå danser han seg gjennom 10 Downing Street til lyden av The Pointer Sisters, som den reneste Theresa May.

Det mange av dere ikke vet er at denne filmscenen brukes på sykehus verden over som en uhyre effektiv måte å vurdere prognosene til komapasienter: Om du ikke trekker på smilebåndet av den er du med overhengende sannsynlighet død innvendig.

Samtidig, et sted i Frankrike, har Aurelia og Colin Firth blitt fortrolige med hverandre. De snakker til hverandre uten å forstå bæret, men de skjønner alt som er viktig å skjønne likevel, hvis dere skjønner.

Takket være en geografisk ekstremt avgrenset mini-orkan blåser hele boka til Colin ut i vannet, og Aurelia river av seg klærne for å redde den. Da Firth får øye på frigjort-kvinne-som-har-tatt-kontroll-over-sin-egen-seksualitet-stamp-tatoveringen hennes nederst på korsryggen innser han i sakte film at han er hennes for alltid.

Det portugisiske tegnet for «Er det ikke lov å gi en klem engang lenger nå, eller?» Foto: Universal
Det portugisiske tegnet for «Er det ikke lov å gi en klem engang lenger nå, eller?» Foto: Universal Vis mer

Dette er en av scenene som filmens kritikere ynder å trekke fram som bevis på at den reduserer kjærlighet til bare å handle om fysisk begjær, og jeg skal ikke forsvare filmskapernes valg av sakte film, mannesikling og musikk så altfor mye, for det er i beste fall klønete og ullent filmspråk, men jeg synes på samme tid det er noe gudsjammerlig traurig å tolke denne historien til å handle om ren fysisk tiltrekning, og at språk er uviktig. Scenene, både den før paret går i vannet, og etterpå, da de debrifer i hvert sitt ullpledd, viser jo nettopp at dette er to mennesker som tilbringer mye tid med hverandre, lærer hverandres personlighet å kjenne, og at det finnes dypere måter å kommunisere på enn med verb og substantiv. Hva er poenget med å banalisere gjensidig kjemi til bare å handle om kåtskap? Den fysiske tiltrekningen er naturligvis en av mange viktige deler her, det kan ofte også være en første, igangsettende årsak, men å si at den er alt de har å bygge relasjonen sin på er ikke bare en uredelig lesning, den er så dølltastisk at jeg mistenker at den blir fremmet av samme type mennesker som føler behovet for å påpeke at Jesus faktisk ikke ble født på julaften, at forelskelse faktisk bare er kjemiske impulser i hjernen for å få deg til å ville forplante deg, og at banan faktisk ikke er en frukt, men et bær.

Hjemme i London er Keira på besøk hos Rick fra «The Walking Dead». Hun finner bryllupsopptakene hans og setter dem på, for hun er Keira og kan gjøre hva pokker hun vil. Og som så mange ferske bruder har gjort før henne, sitter hun plutselig og ser på nærbilder av seg selv med tårer i øynene mens hun smiler begeistret og sier «Oh, that's lovely, that’s gorgeous».

Så kommer hun på at det var minst én person til i bryllupet, og innser at det er litt spes at absolutt alle opptakene er av henne. Så det deeeeeerfor han er så kjip og avvisende, ja. Men før vi rekker å tenke så altfor mye på hva godeste Rick hadde tenkt å bruke den videoen til løper han ut i gata, og vi skjønner at han har det ganske kjipt, for nå har pokker meg Dido begynt å synge.

Samtidig ber Hugh Grant om at Natalie blir omplassert (der har du igjen for å la deg bli trakassert av presidenten!), og Jojen forteller Liam at jenta han er forelsket i skal tilbake til Amerika, så nå er alt egentlig ganske trist. For å marinere skikkelig i kjærlighetssorgen setter far og stesønn på «Titanic», den romantiske beretningen om to pene mennesker som er keen på hverandre mens 1503 statister druknet i bakgrunnen. Godt det bare er på film.

TO UKER IGJEN TIL JUL

Hugh har fått ny kaffedame, men hun banner ikke like mye som Natalie, så han kjeder seg. Colin Firth skal hjem, og han slipper av Aurelia midt på motorveien nede ved havna. De elsker hverandre, men er såpass forknytt at de ikke klarer å si noe, men til slutt kysser hun ham, og han blir så befippet at han krasjer. Typisk briter!

«Du vil jeg skal gå herfra? Virkelig? Gadd ikke kjøre meg de siste hundre metrene hjem? Tusen takk.» Foto: Universal.
«Du vil jeg skal gå herfra? Virkelig? Gadd ikke kjøre meg de siste hundre metrene hjem? Tusen takk.» Foto: Universal. Vis mer

I et butikkvindu ser Jojen Billy Macks musikkvideo, og får ideen om å spille i band, så han kan dra damer. Bråmoden, han her.

Min eneste form for skvist aspect ratio-humor anno 2003. Foto: Universal
Min eneste form for skvist aspect ratio-humor anno 2003. Foto: Universal Vis mer

Og så er det tid for julebord på nakengalleriet. Emma Thompson har knapt forsvunnet rundt hjørnet før Mia, diskré som alltid, kommer og byr opp sjefen til dans.

Rocke-Billy er gjest hos Michael Parkinson (en slags britisk Skavlan, bare veldig, veldig gammel, også snakker han bare ett språk av gangen) og vedder at hvis hans låt selger bedre enn Blue vil han spille den naken på julaften, og merkelig nok er det ingen som oppfatter det som en trussel, så salget fyker i været.

På julebordet spør Hector fra «Westworld» omsider Laura Linney om hun vil danse, og mer skulle det ikke til, vips er de på vei til henne, og nå skal det bli åååååååårnings, men så ringer den mystiske telefonen hennes, og hun må fortelle personen hun snakker med at paven dessverre ikke er tilgjengelig i kveld. Og som vi vet er det ingenting som dreper stemningen som paven. Laura rekker å fortelle at det er broren hennes, som er syk, og så ringer han igjen og hun er nødt til å dra til ham.

Trekker tilbake det jeg skrev om male gaze. Foto: Universal
Trekker tilbake det jeg skrev om male gaze. Foto: Universal Vis mer

Etterpå debrifer Snape og Emma. Hun føler seg tjukk, og påpeker at Mia er veldig pen, og ektemannen spiller dum. «Er hun?»

«Du vet det», svarer hun, med minst atten forskjellige lag i stemmen og ansiktsuttrykket. «Vær forsiktig». Emma Thompson er en av verdens beste skuespillere.

Og mens Laura er på institusjonen for å berolige sin mentalt syke bror i nok en sterk scene, brutal i sin hudløshet, ligger Emma våken og lurer på hvor livet ble av og hvilke av de mange, små justeringene med roret som gjorde at man plutselig var langt ute av kurs.

Er jo ikke rart du ikke får sove når du har lagt deg med ansiktet midt i lyssettingen, dah! Foto: Universal
Er jo ikke rart du ikke får sove når du har lagt deg med ansiktet midt i lyssettingen, dah! Foto: Universal Vis mer

Dagen etter skal Snape på juleshopping, og Mia fisker naturligvis etter en julegave. Han ender med å kjøpe et halsbånd til 270 pund til henne (som i nåtidspenger tilsvarer minst 275 pund) og blir nesten avslørt fordi Mr. Bean bruker tusen år på å pakke det inn.

Ikke mange på Galtvorts var klar over at Snape og Professor Trelawney hadde et forhold i skjul. Foto: Universal
Ikke mange på Galtvorts var klar over at Snape og Professor Trelawney hadde et forhold i skjul. Foto: Universal Vis mer

1 UKE IGJEN TIL JUL

Chlamydia-Colin skal til å dra til USA med en sekk full av kondomer, og filminnspillingen lyssetter en ny sexstilling, og man kan begynne å lure litt på hva slags film de faktisk lager her. Mellom bena på Judy tør Bilbo omsider å spørre om hun vil ta en drink. Hun sier ja!

Samtidig kommer Snape seint hjem fra jobb, og Emma oppdager til sin begeistring en smykkeboks i lommen hans. (Herregud, selv om det der faktisk var en gave til kona er han jo helt parodisk uforsiktig. Det er jul, Snape, folk leter i lommer! Ti poeng fra Smygard.)

I Wisconsin drar Candida-Colin rett på bar, og mens Santana jukker på gitaren sin blir han naturligvis sjekket opp på sekundet av ingen ringere enn January «Betty Draper» Jones med venninne. De synes han er nydelig, og han inviteres til å overnatte hos dem, men de har dessverre bare én seng, og jeg tar meg i å ønske at dette egentlig var begynnelsen på en skrekkfilm, men i stedet dundrer «Wherever you will go» av bandet «The Calling» – også kjent som Fattigmanns-Creed – på lydsporet, og denne historielinjen her har virkelig ikke eldet med verdighet.

Hvis Vodka Red Bull hadde vært et menneske hadde det vært Colin. Foto: Universal
Hvis Vodka Red Bull hadde vært et menneske hadde det vært Colin. Foto: Universal Vis mer

Hos Emma er det tid for å åpne én gave, og hun velger seg ut den smykkeboksformede presangen, som til hennes overraskelse viser seg å inneholde en Joni Mitchell-CD (En CD er … spør foreldrene deres, osv.). Det skal sies at det er en skikkelig bra CD, men Emma innser samtidig at dette betyr at det er et ganske dyrt halskjede på avveie, og følelsesregisteret hun går gjennom i det hun setter på «Both Sides Now» og prøver å samle sammen bitene av sin ødelagte verdighet før de må av gårde til barnas juleskuespill får meg til å angre på at jeg allerede har skrevet at hun er en av verdens beste skuespillere, for dette hadde vært en fin anledning å nevne det.

JULAFTEN

Det er tid for å nøste opp løse tråder. Billy Mack har vunnet sitt eget veddemål, og selveste Sir Elton John ringer for å invitere ham på fest. Bilbos pornoplott avsluttes med et kyskt kyss på kinnet etter første date.

Ja, de var på date på julaften, har du et problem med det? Foto: Universal
Ja, de var på date på julaften, har du et problem med det? Foto: Universal Vis mer

Colin Firth kommer hjem til familien med gaver (håper ikke broren hans er der), men snur i døra og dundrer av gårde til Gatwick i taxi. De er ganske langt dit, så vi får håpe den nye boka hans selger. Laura Linney jobber seint, som vanlig, og Carl ønsker henne en god jul i det broren ringer. Hun drar til ham, gir ham et juleskjerf, og han gir henne en klem.

Så ringer det på døra i Basic Bonytt-hjemmet til Keira. Det er Rick fra «The Walking Dead» som er ute etter en avslutning. Via et sinnrikt plakatsystem ber han henne si til Chiwetel at det er julebukker, før han setter på en altfor bra versjon av «Glade Jul» til at den løgnen virker troverdig. Så kommuniserer han via plakat at han gjerne vil si, uten forhåpninger eller agenda, fordi det er jul, og i jula forteller man sannheten (bortsett fra når du lyver til bestevennen din fordi du er keen på kona hans, dah), at for ham, så er hun fullkommen.

Hun løper etter ham i snøen, og gir ham et sympatikyss. «Nå får det faen skjære dæven døtte meg holde,» sier Rick fra «The Walking Dead» til seg selv, og bestemmer seg for å bli herre over sine egne følelser for en gangs skyld.

Dette er kanskje den mest ikoniske scenen fra filmen, og også den som får sinnataggene til virkelig å gå i frø. Selv her hjemme har det blitt skrevet kronikker, for eksempel denne, som ble trykket i Dagbladet for fire år siden og omtaler det som skjer i disse scenene som «creepy» og «trøblete», og som definitivt har tålt tidens tann.

Av en eller annen grunn har «Love Actually»-grinchene nemlig fått det for seg at filmen bifaller oppførselen her, snarere enn bare å skildre den. Kanskje er det fordi man tar for gitt at noe så lavkulturelt som en romantisk komedie ikke med viten og vilje er i stand til å skape drama som skal få oss til å føle to motstridende følelser på samme tid, og at enhver kompleksitet og tvetydighet derfor må være utilsiktet og dermed «problematisk». Innvendingen går gjerne på at han er creepy og umoden og håndterer dette på en bedragersk måte, som om karakterer med feil og mangler, og som tar dårlige valg, er en hindring for godt drama i stedet for en forutsetning for det. All honnør til alle som har levd så ulastelige liv at de ikke kan relatere seg til maksimalt ubeleilige og håpløse forelskelser eller å ha tatt dårlige eller selvsentrerte valg i kjærlighetens navn, men er det ikke litt merkelig å underkjenne at det finnes en kime av sannhet i denne historielinjen her? Selv om den stakkars forlorne forlover ikke oppfører seg etter Kants kategoriske imperativ, så er det også sånn livet er av og til: sølete, ubeleilig, fullt av gråsoner og særegne omstendigheter der allmenngyldige regler ikke er anvendelige, og man er nødt til å gjøre det beste man kan – med de plakatene man har fått utdelt og gangsynet forvridd av forelskelsens skjeve hornhinner – selv om man kanskje vet at man ikke er et eksempel til etterfølgelse.

THE WALKING DEAD: Og om du fortsatt synes han slipper for billig unna kan jeg trøste deg med at når zombieapokalypsen kommer får han fyren her sin straff (i tegneserieversjonen i hvert fall): Han blir både nødt til å kappe av seg armen og forelsker seg i en fasttelefon. Foto: Universal
THE WALKING DEAD: Og om du fortsatt synes han slipper for billig unna kan jeg trøste deg med at når zombieapokalypsen kommer får han fyren her sin straff (i tegneserieversjonen i hvert fall): Han blir både nødt til å kappe av seg armen og forelsker seg i en fasttelefon. Foto: Universal Vis mer

Billy Mack kommer til manageren sin med en kjærlighetserklæring. Festen hos Elton var kjip, og han innså at den han faktisk ville tilbringe tid med var ham. De gir hverandre en keitete manneklem, og beslutter å drikke seg dritings og se på porno.

Statsminister Hugh leser julekort. Et av dem er fra Natalie, og det er et sånt kort med lyd, for plutselig hører han stemmen hennes i hodet, som beklager det der med at presidenten metoo-et henne, og forresten, hun er keen på ham. Så er det full Pointer Sisters-baluba igjen, og statsministerens kortesje kjører til gata der Natalie bor, jeg tror den heter Common People Street, hvor han må banke på alle dørene for å finne henne. Noen småjenter ber ham synge julesang før han kan gå videre, så Hugh stemmer i den relativt obskure «Good King Wenceslas» mens sjåføren hjelper ham med overraskende stødig røst, og jeg ler.

Til slutt finner han riktig dør, og blir mo i statsministerknærne sine i det Natalie touretter seg ned trappa. Hele gjengen er på vei til juleskuespillet, så de må ta kjærlighetspraten i bilen, med en åtte år gammel Betlehems-blekksprut mellom seg.

Alle trenger en pappmasjéblekksprut i livet sitt. Foto: Universal
Alle trenger en pappmasjéblekksprut i livet sitt. Foto: Universal Vis mer

Hun sniker Hugh inn bakveien på skolen, og de krasjer rett i Emma Thompson, som omfavner ham og tror rørt at han er her på grunn av hennes invitasjon. Hun trengte tydeligvis broren sin nå (ja, de er søsken, forresten), og det er en slags bittersøt ironi i at hun omfavner dette selvbedraget som en trøst for et annet bedrag.

Forestillingen begynner, og Jojens drømmejente Joanna begynner på en relativt voksen versjon av «All I Want For Christmas Is You», komplett med bleke, britiske breakdansere, en stivt koreografert musikklærer med sølvskjerf, og naturligvis Jojen som briljerer på trommer.

Joda, hun er god, men er hun FOR god? Nei, hun er ikke det. Det er jul, din nepe – tiden da man setter opp trær i stua si og drikker varm, vondt saft med nøtter i, klart man kan lære seg portugisisk på fem dager, og en elleveåring kan bli fakkings Jeff Porcaro etter å ha hamret på cymbalene i to uker! Ikke fortell meg at dette ikke er miraklenes tid. Ikke. Fortell. Meg. Det. Foto: Universal
Joda, hun er god, men er hun FOR god? Nei, hun er ikke det. Det er jul, din nepe – tiden da man setter opp trær i stua si og drikker varm, vondt saft med nøtter i, klart man kan lære seg portugisisk på fem dager, og en elleveåring kan bli fakkings Jeff Porcaro etter å ha hamret på cymbalene i to uker! Ikke fortell meg at dette ikke er miraklenes tid. Ikke. Fortell. Meg. Det. Foto: Universal Vis mer

Etterpå blir Natalie fersket i å kline med statsministeren bak kulissene, og Emma tar praten med professor Snape. «Jeg har vært en tosk», svarer han.

«Ja, og du har gjort meg til en tosk, også». Men til gjengjeld så får du alle de gode replikkene i denne filmen, Emma.

Så drar Joanna til USA, men alt håp er ikke ute, for Liam foreslår at de følger etter henne og får «the shit kicked out of us by love». Og hadde det ikke vært for at han krasjer i en Claudia Schiffer-lookalike (spilt av Claudia Schiffer) og blir helt plumpudding, så hadde de rukket det, men i stedet må de dra til flyplassen. Fillern. I et gigantisk smutthull i sikkerhetskontrollen på Heathrow sniker Jojen seg inn forbi Mr. Bean som har glemt boardingkortet sitt.

Med tanke på hvor pedantiske kritikere av denne filmen er, er det merkelig de ikke har reagert på dette, som i praksis er en bruksanvisning til Al-Qaida om hvordan bruke søte elleveåringer til å kapre fly. (Noen som husker Al-Qaida, eller? Feel old yet?) Foto: Universal
Med tanke på hvor pedantiske kritikere av denne filmen er, er det merkelig de ikke har reagert på dette, som i praksis er en bruksanvisning til Al-Qaida om hvordan bruke søte elleveåringer til å kapre fly. (Noen som husker Al-Qaida, eller? Feel old yet?) Foto: Universal Vis mer

Han får så vidt sagt hei til Joanna (som i motsetning til meg vet hva han heter) før tre vakter henter ham ut igjen. Han kunne vel ikke bedt om en særlig barskere sorti, så Joanna kommer ut igjen og nusser ham før hun tusler tilbake til flyet (sikkerhetsvakten har tydeligvis gått for dagen).

Samtidig, i Syden, har Colin Firth kommet fram til restauranten der Aurelia jobber, og på vaklende portugisisk frir han offentlig til henne, og tror du ikke jenta vår har lært seg norsk – jeg mener engelsk – og stotrer fram sitt ja, og alle klapper, og hvordan er det egentlig mulig å mislike denne filmen?

1 MÅNED SEINERE

Beach Boys synger at bare Gud vet hva de skulle gjort uten deg, mens alle møter hverandre på flyplassen igjen. Billy kommer hjem til manageren, Aurelia og Colin Firth møter trekløveret Keira, Chiwetel og Rick, Snape kommer hjem til Emma fra forretningsreise, og vi skjønner at de har tenkt å ta tiden til hjelp for å se om forholdet er mulig å redde. Jojen møter Joanna (Liam er der sammen med den stakkars damen hvis eneste karaktertrekk er å likne på Claudia Schiffer) og Bilbo skal på ferie med sin Judy. Condylom-Colin kommer tilbake med hele Manson-familien sin, og har tatt med Denise Richards som trofé til kompisen, og statsministeren er tilbake fra noen beinharde plumpuddingtariff-forhandlinger og blir lagt i bakken av Natalie.

En drøss med kjærlighetshistorier rundes av, og selv om de vil formidle verken mer eller mindre enn at kjærlighet er overalt rundt oss, hevdes det av mange, takket være filmens enorme popularitet, at den bombastisk utbasunerer et budskap om at «DETTE ER ALL KJÆRLIGHET OG DET FINNES INGEN ANNEN KJÆRLIGHET ENN DETTE!!!» Forventer man at den skal være en komplett encyklopedi over alle ting luuv vil den nødvendigvis komme til kort, men det er faktisk ikke slik at det å vise noen former for kjærlighet er det samme som å hevde at ingen andre eksisterer.

JULESJOKK: «Men kjære recapper, hvor kan vi SE denne filmen i julen?» er du sikkert i ferd med å skrive i en rasende mail til meg nå. Glad du spurte. Mange av dere har kanskje fått med dere at ingen av «de fire store» sender «Love Actually» i år, en nyhet som rystet Norge til grunnvollene da den eksploderte i Dagbladet for noen uker siden. Vi kan nå gi et unikt innblikk i gravejournalistikken i Dagbladets kulturredaksjon som førte til dette scoopet, en avsløring som ikke bare ble diskutert på politisk toppnivå... 1/2
JULESJOKK: «Men kjære recapper, hvor kan vi SE denne filmen i julen?» er du sikkert i ferd med å skrive i en rasende mail til meg nå. Glad du spurte. Mange av dere har kanskje fått med dere at ingen av «de fire store» sender «Love Actually» i år, en nyhet som rystet Norge til grunnvollene da den eksploderte i Dagbladet for noen uker siden. Vi kan nå gi et unikt innblikk i gravejournalistikken i Dagbladets kulturredaksjon som førte til dette scoopet, en avsløring som ikke bare ble diskutert på politisk toppnivå... 1/2 Vis mer
2/2: ...men dessuten endte i at Get bestemte seg for å gi alle sine abonnenter filmen gratis, noe som førte til at RiksTV ikke kunne være noe dårligere, og Odeon Kino i Oslo fant ut at her var det en etterspørsel de også kunne fylle, og blablabla, julen ble reddet, og ryktene om den fjerde statsmakts død har altså vist seg å være betydelig overdrevet. (Jeg sier ikke med dette at lille moi har æren for at denne filmen nå er tilgjengelig for deg i julen likevel, men...jo, jeg sier faktisk det. Vær så god.) Skjermdumps: Dagbladet/Twitter/Get/Facebook/mobilen min.
2/2: ...men dessuten endte i at Get bestemte seg for å gi alle sine abonnenter filmen gratis, noe som førte til at RiksTV ikke kunne være noe dårligere, og Odeon Kino i Oslo fant ut at her var det en etterspørsel de også kunne fylle, og blablabla, julen ble reddet, og ryktene om den fjerde statsmakts død har altså vist seg å være betydelig overdrevet. (Jeg sier ikke med dette at lille moi har æren for at denne filmen nå er tilgjengelig for deg i julen likevel, men...jo, jeg sier faktisk det. Vær så god.) Skjermdumps: Dagbladet/Twitter/Get/Facebook/mobilen min. Vis mer

Videre, at det er en overvekt av kjærlighet-ved-første-blikk-fortellinger her som forløses når noen endelig klarer å erklære sin kjærlighet betyr ikke at den sier at parforhold ikke må bygges sten på sten og pleies. At det skjærer seg mellom Laura Linney og Hector fra «Westworld» betyr ikke at den sier at alt som ikke fungerer med en gang ikke er verdt å jobbe for, men bare at iblant så tryner ting i en skjør fase fordi livet er innviklet.

Dessuten virker det som om alle de andre formene for kjærlighet som finnes i filmen går mange hus forbi. Det fleipes ofte med at forbindelsene mellom de ulike historiene er uklare, tynne og påklistret. Greit nok, de får kanskje ikke så mye plass, men de er der, som små kjærlighetshistorier av så dagligdags art at man knapt legger merke til dem. Dette er kjærligheten mellom venner, en far og en stesønn, forlover og brudgom, kollegaer, brødre og søstre, som danner fundamentet for filmen og blir bindevevet som knytter alt sammen, som setter i gang de mer flashy historiene, skaper konflikt eller gir dem sin rettmessige forløsning – de er alltid til stede, gjemt rett foran øynene på oss, og gjør alt fint, rart, vondt og morsomt, som en kjærlighetens blekksprut som lager bånd og avstand mellom to mennesker i hvert sitt sete i en statsministerbil.

Når du bokstavelig talt skriver ut budskapet ditt i åpningsminuttene, og folk likevel misforstår deg. Foto: Universal
Når du bokstavelig talt skriver ut budskapet ditt i åpningsminuttene, og folk likevel misforstår deg. Foto: Universal Vis mer

Så er vi tilbake til åpningsbildene. Vanlige mennesker som omfavner hverandre på flyplasser. Ett bilde blir til to, to blir til fire, og så videre, og vi minnes på at dette er noe som skjer overalt, hele tiden, over hele verden, med oss. Og sånn slutter «Love Actually», på samme vis som den begynte. I mellomtida har den vært rørende, klønete, iblant rotete, sentimental, overtydelig, til og med litt creepy og tonedøv. I det hele tatt. Men litt som livet, kjærligheten, og filmkunsten selv går alle disse skjønnhetsflekkene via en merkelig alkymi opp i en slags høyere enhet. Den er ikke alltid perfekt, men de gode intensjonene skinner igjennom i hver bilderute, og det skal godt gjøres å komme bort fra at Love Actually er – faktisk – fylt av kjærlighet. Så kan man selvsagt velge å fokusere på feilene, men det er ingen som tvinger deg til det. Valget er ditt. For å si det med en annen historie vevd sammen av samme garntype: «Hat sprer seg, men det gjør kjærlighet også.»

God jul, grincher.