Sminket og spekulativ

Underbelyste bilder med svart-brun-grønt som dominerer farger i dunkle bylandskap, der regnet ustoppelig strømmer - det er noe av den ytre design for denne uhyre selvhøytidelige politithrilleren.

Morgan Freeman er vetereanetterforskeren Somerset som sju dager før pensjonavgang får en ekstra stygg drapssak. Hans unge kolleger Mills(Brad Pitt) settes på saken sammen med ham. Den drepte er en voldsoomt overvektig mann som - finner de ut - ble tvunget til å ete seg til døde på spaghetti, vedlagt en inskripsjon: «Fråtseri».

Dødssynder

Da så detektiven kort etterpå ankommer et nytt åsted med like spektakulært anrettet drapsoffer - en advokat - og finner inskripsjonen «Grådighet», skjønner den beleste detektiv - Somerset at her er en sinnssyk, utspekulert og moraliserende seriemorder på ferde.

Det er jo de sju dødssynder(kfr. bl. a. 1. Joh. 5,15) morderen er i ferd med å statuere eksempler på - og ennå gjenstår fem...

Det innebærer at den aldrende detektiven setter den yngre til å lese Milton, Dante, Thomas Aquinas, Chaucer, de Sade og jeg vet ikke hvem for å finne en nøkkel til morderen. Når vi da ikke konfronteres med enda flere omhyggelig derformerte lik, bilagt inngående redegjørelser for deres pinefulle død, som altså skyldes de dødssyndene de selv henga seg til.

Spekulasjon

Filmen har nok sine interessante sider formmessig. Likevel, dette kjøper jeg ikke. Dette forsøket på å sminke opp en langstrakt detektime til en slags allegori over ondskapens vesen, blir selv et offer for en åttende synd: Spekulasjon.Drøye to timer varer denne helvetes blandingen av slaktehus og litteraturseminar.