Smiths smuler

I 1997 KOM ELLIOTT SMITH

og presset seg inn i cd-hylla - for mange mellom Smashing Pumpkins og Patti Smith - med en spartansk, akustisk og utmerket liten plate ved navn «Either/Or». Han hadde gitt ut plater før 1997 også, tre album med Portland-bandet Heatmiser og to soloalbum. Men det var hans svært overraskende hit «Miss Misery» fra «Good Will Hunting»-filmen som gjorde ham til en slags stjerne. Han ble Oscar-nominert i 1997 for låten, men tapte for Celine Dions «My Heart Will Go On» fra «Titanic». Uansett ble han plutselig et obligatorisk kjøp, to- tre år i forkant av et lite fenomen som et par bergensere valgte å kalle «Quiet Is The New Loud». Spør du St. Thomas, vil han si at det var Elliott Smith som fikk ham til å bli artist. I forrige uke døde Smith av det som ser ut til å være et selvpåført knivstikk, 34 år gammel.

- JEG KJENTE HAM.

Men ingen jeg kjenner har holdt kontakten med ham de siste åra, jeg vet ikke helt hva som skjedde i livet hans. Det er slike ting som får deg til å tenke på om det var noe du kunne gjort. Det er bare forferdelig trist, sa R.E.M.-gitarist Peter Buck da han ble intervjuet i Oslo på lørdag.

Sitatet ble stykket opp av opptil flere sukk og stønn, en slags resignert oppgitthet over at rockstjerner fra tid til annen fortsatt finner det for godt å surre til livene sine i en tåke av dop og depresjoner.

ELLIOTT SMITH

- som i norske tekstarkiver, i likhet med Missy Elliott, ofte får like mange treff når man fjerner en T fra navnet hans - har ikke gitt ut noe siden den velproduserte «Figure 8» i 2000. Hva han har bedrevet siden den tid, vet altså selv ikke musikervennene hans. Skulle det finnes substansielle, uutgitte ting i skrivebordsskuffene hans, får vi håpe det forvaltes på en mer kresen måte enn tilfellet har vært med en av Smiths samtidige, Jeff Buckley.

Fra nå vil «Either/Or» og oppfølgeren «XO» fra 1998 sikkert gjøre noen solide, Nick Drake-aktige byks oppover listene over tidenes hundre og tusen beste plater. Her hjemme kan vi dessuten huske ham for de to intime konsertene han gjorde på nå nedlagte So What! i Oslo, og en til ham å være sjeldent oppstemt utekonsert på Quart-festivalen i 2000.