NUMMER TO: Jørgen Brekke har ikke hvilt på laurbærene siden han debuterte med et brak på denne tiden i fjor. Nå er bok nummer to om førstebetjent Odd Singsaker ute. Foto: ELIN IVERSEN/GYLDENDAL
NUMMER TO: Jørgen Brekke har ikke hvilt på laurbærene siden han debuterte med et brak på denne tiden i fjor. Nå er bok nummer to om førstebetjent Odd Singsaker ute. Foto: ELIN IVERSEN/GYLDENDALVis mer

Smittende fortellerglede og høy underholdningsverdi

Jørgen Brekke med oppfølger som er bedre enn debuten.

ANMELDELSE: I «Nådens omkrets» var førstebetjent Odd Singsaker nettopp tilbake i arbeid etter å ha blitt operert for hjernesvulst. Han løste et mareritt av en sak der morderen flådde sine ofre. I oppfølgeren har det bare gått noen måneder. Singsaker sliter fortsatt med ettervirkningene av operasjonen.

Når en ung kvinne blir funnet med strupen skåret over og stemmebåndene fjernet, synes det åpenbart at rehabiliteringen nok en gang vil få seg et skudd for baugen.  

Vuggesang

Fra den døde kvinnen i Trondheim trekkes trådene bakover til 1700-tallets Sverige, til Bellmanns tid. En ung trubadur flykter fra Stockholm. I Trondheim oppdager politimester Nils Bayer et lik i fjæresteinene. Historiene knyttes sammen av en vuggesang som lover søvn til den som lytter, en fengslende, mollstemt melodi som ingen kan huske å ha hørt før. Singsaker må bevege seg bakover i historien for å løse mysteriet. Når drapsmannen kidnapper nok en ung jente, innser han at tiden er knapp.  

Smittende fortellerglede og høy underholdningsverdi

Nils Bayer

Teksten i «Drømmeløs» flyter bedre enn den gjorde i debuten. Vekslingene mellom tidsnivåene foregår uanstrengt, og viser hvor god Brekke er til å levendegjøre det historiske materialet.

Litterært sett er fortidsfortellingen best, ikke minst takket være politimester Nils Bayer, en hvalross av et menneske, forfyllet og med skrantende helse, men med skarp tunge og et velfungerende intellekt. Her har Brekke skapt en herlig karakter som fyller historien med liv og fremdrift.

I den grad det skal pirkes på noe, så må det være at forfatteren har latt fantasien løpe vel fritt i utmeislingen av morderens motiver. De oppleves som i overkant utstuderte, men det betyr ikke all verden i en krim som vinner på stort overskudd og høy underholdningsverdi.