Smittende selskap

Omstillingskomedie med Dennis Quaid i storform

FILM: Omstilling og restrukturering er velkjente begreper fra både virkelighetens og fiksjonens verden, forskjellen er vel bare at fiksjonsvarianten oftere ender lykkelig. I denne romantisk-realistiske dramakomedien er helten en gammel sliter som ofres til fordel for en ambisiøs jypling, men så er det bare sånn at alder og erfaring er viktigere for bunnlinja enn alskens bedriftsøkonomiske prinsipper (i hvert fall når Hollywood er i det hjørnet).

Velprøvde verdier, med andre ord, og en velprøvd komedieoppskrift som fungerer helt utmerket. Dennis Quaid (skulle Jack Nicholson trenge en lillebror en dag ...) spiller den erfarne annonsesjefen Dan Foreman. Han vrakes til fordel for en initiativrik nykommer (Topher Grace) når bladforlaget kjøpes opp av en mann som bare tenker penger.

Unge Carter får ingen lett oppgave som sjef, selv ikke med Dan som assistent. Når Dan, i et anfall av medlidenhet, inviterer Carter hjem på middag, går det ikke bedre enn at Carter forelsker seg i Dans datter (Scarlett Johansson). Hva vil pappa si?

Ikke revolusjonerende nytt, med andre ord, men det var vel heller ikke forventet fra Paul «American Pie» Weitz.

Filmen ruller framover på grunn av Quaids overlegne innsats, noe man kanskje skulle tro var bortkastet på en enkel liten komedie. Men Quaids entusiasme må ha virket smittende på omgivelsene, for Grace og Johansson leverer en helt troverdig romanse.