Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset:

Smittetallene er totalt meningsløse

Sannheten er at tallene for mange land er verre enn totalt meningsløse: Det skjuler enorme virusutbrudd i akkurat de landene som har minst ressurser til å håndtere dem.

KONTROLL?: Det er ikke slik at et lavt antall bekreftede tilfeller av coronasyken betyr at et land har få syke, og det betyr heller ikke at myndighetene der har gjort en god jobb med å holde sykdommen under kontroll. Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
KONTROLL?: Det er ikke slik at et lavt antall bekreftede tilfeller av coronasyken betyr at et land har få syke, og det betyr heller ikke at myndighetene der har gjort en god jobb med å holde sykdommen under kontroll. Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Verden over har vi nå over 4 millioner bekreftede tilfeller av sykdommen covid-19, og snart 300 000 koronadødsfall. Men betyr disse tallene egentlig noe som helst? Sannheten er at de for mange land er verre enn totalt meningsløse: Det skjuler enorme virusutbrudd i akkurat de landene som har minst ressurser til å håndtere dem.

Spaltist

Sondre Ulvund Solstad

Sondre Ulvund Solstad er doktorgradsstipendiat i statsvitenskap og internasjonale relasjoner ved Princeton University. Han ble i 2018 og 2019 utnevnt til Woodrow Wilson Scholar for fremragende forskning i det offentliges interesse, og er publisert i en rekke norske, kinesiske og internasjonale tidskrifter.

Siste publiserte innlegg

Det er for eksempel lett å tro at Afghanistan, med sine under seks tusen bekreftede smittetilfeller og 136 døde gjør det godt – litt bedre enn Norge faktisk. Men basert på tilfeldig testing av 500 mennesker i Kabul forrige uke anslår man nå at en tredjedel der er smittet. Det betyr 1,4 millioner tilfeller bare i hovedstaden – 250 ganger det offisielle tallet for hele landet.

Veldig mye av variasjonen mellom land og over tid i antall bekreftede tilfeller er drevet av hvem og hvor mange som blir testet. I enkelte land, som i Norge, tester man mange og nokså målrettet. Da kan antall bekreftede tilfeller av sykdommen gi god informasjon.

Men i mange land har testingen vært elendig. Første februar hadde Sør-Korea testet over 100 000 – USA bare 472. Delstaten Florida hadde ikke fasiliteter til å teste i det hele tatt. I Burundi pekte anonyme leger på et enkelt regnestykke i slutten av mars. De mente det var helt sant at ingen så langt hadde testet positivt for coronaviruset i landet – men ingen hadde testet negativt heller.

Hvor mange som testes er bare delvis et valg. Jo fattigere et land er, jo færre tester har det råd til. Færre tester betyr færre bekreftede tilfeller. Å sammenligne land uten å ta høyde for dette gir dermed en falsk trygghet.

Hvem som blir testet er også viktig: dersom viruset er under kontroll innad i et land og man tester de få som kommer inn i det, vil man finne de fleste smittede. Men i mange land er viruset langt fra å være under kontroll. Tester man der de med penger eller politiske forbindelser bor, vil man oppdage langt færre – man tester da nettopp de med mulighet og midler til å unngå smitte.

Det er derfor ikke slik at et lavt antall bekreftede tilfeller av coronasyken betyr at et land har få syke, og det betyr heller ikke at myndighetene der har gjort en god jobb med å holde sykdommen under kontroll.

CORONAVIRUSET: Greta Thunberg var gjest hos CNN, det har i etterkant fått mye kritikk. Video: CNN Reporter: Embla Hjort-Larsen Vis mer

Hva med antall døde? De er vel lettere å telle? Svaret er ja, men også her er det enorme forskjeller. Omtrent halvparten av alle koronavirusdødsfall i Belgias offisielle statistikk består av mennesker som aldri ble testet for covid-19, men er «mistenkte» tilfeller, som regel dødsfall på gamlehjem. Andre steder blir ingen mistenkte tilfeller registrert som coronadødsfall, og få av de som dør testet. I mars hadde Indonesia 84 offisielle dødsfall, men hovedstaden Jakarta hadde 1600 flere begravelser i mars 2020 enn i mars 2019.

Dersom man ser på pandemien som helhet finnes det imidlertid en løsning for å sammenligne land i antall døde. Man må da gjøre slik man gjør for Jakarta: Telle hvor mange som døde fra tiden viruset spredde seg til det kom under kontroll, og sammenligner det med antall dødsfall over samme periode i tidligere år. Gitt at det ikke har vært andre begivenheter som har påvirket dødsfall i stor skala får man pandemiens kostnad i antall døde. Det er summen av de som døde av viruset og endringen i dødsfall som følge av tiltak for å bekjempe det: Inkludert de som mistet livet fordi de ikke gikk til legen, og de som ikke døde i trafikkulykker på vei til jobb.

Så langt viser for eksempel en slik opptelling at det i Norge ikke har vært noen merkbar økning i døde, mens man i Sverige er et godt stykke over normalen. Den viser også stedet hardest rammet så langt ikke var i USA eller Italia, men i Ecuador, hvor antall døde i en Guayasprovinsen var 570 prosent høyere enn normalen i starten av april.

Dødsfall gir imidlertid et dårlig bilde på situasjonen i øyeblikket: de som dør med viruset har som regel blitt smittet flere uker i forkant. Mange land bruker også lang tid på å rapportere totale antall dødsfall, og de aller fattigste landene registrerer ikke den informasjonen i det hele tatt. Fra tiltak blir iverksatt til man kan se forskjellen (om den finnes) i antall daglige dødsfall kan det derfor ta lang tid.

Finnes det løsninger? I Kabul dannet man seg et bilde av andelen smittede gjennom å teste et tilfeldig utvalg. Det er en rask og billig måte å finne et anslag for hvor mange som er smittede i et land, og bør nok prioriteres i månedene som kommer.

Informasjon for mange land – også land hvor Norge er involvert med bistand – er per i dag elendig, og et relativt lite antall tester kan slik gi livsviktig informasjon om hvilke tiltak som fungerer og/eller er nødvendige, og hvor hjelp bør prioriteres. For eksempel er kostnaden i menneskeliv av å stenge samfunnet sannsynligvis mye større i disse landene. For mange her er alternativet til å gå på jobb som normalt ikke å jobbe hjemmefra, men å sulte. Her kan et relativt lite antall tester gjøre stor nytte, og land med ressurser, kompetanse og viruset under kontroll – land som Norge - gjøre en stor forskjell.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!