Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Smog

«Easy listening»-sjokk fra gretten Lou Reed-type.

CD: Bill Callahan er blant indierockens vrangeste fyrer. Da han spilte på South By Southwest-festivalen i Austin nylig, framsto han som en gretten Lou Reed på en jævlig dårlig dag, med et intenst dron av monoton vokal og skarp, elektrisk gitar.

Derfor kommer «Supper», Smogs ellevte album, som noe av et «easy listening»-sjokk, i hvert fall relativt sett. Den flate Lou Reed-vokalen er den samme, men lydbildet er smidigere på en steelgitarmyk, tilbakelent og landlig måte. Åpningssporet «Feather By Feather» blåser forsiktig forbi som en landsbyfetter av Lambchops «Nixon», mens andre låter faller ned et sted mellom den siste Bonnie «Prince» Billy-plata og tredjeskiva til Velvet Underground. «Supper» er så bra at den sniker seg inn på Smog-pallen, like bak «Knock Knock» og «Red Apple Falls», som tross alt er to av høydepunktene i 90-talls amerikansk lo-fi.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media