Smog

Lo-fi-veteran setter seg ved elva og ser den flyte forbi.

CD: På «A River Ain\'t Too Much To Love», etter femten år og tolv album, virker det som om tida har kommet for lo-fi-veteranen Bill Callahan til å sette seg ved elva og se den flyte forbi.

Hvis du laster inn denne plata i iTunes, blir den kategorisert som country, og det er ikke helt på jordet, for å si det sånn.

Se for deg huset der deLillos\' «Hjernen er alene» foregår, plasser dette huset ved et uttørket elveleie i Texas, og på trammen sitter det en kar som spiller kassegitar foran en mikrofon og snakkesynger inn i en annen. Og tekstene?

Der er det mye vann, det er brønner, elver og drikking ved demninger.

For svorne fans vil nok Callahans dype stemme alene dra i land dette albumet, for nykommere vil det kreve en vilje til å gå inn i tekstene før «A River Ain\'t Too Much To Love» åpner seg.