Smøring i kraftbransjen

HVIS EN ENTREPRENØR gir kommunen store pengegaver mot å få bygge boliger i ubebygd naturområde, ville dette klart være korrupsjon. Det samme gjelder om f. eks. Vegvesenet skulle betale kommunen for å få ja til å bygge en spesiell vegtrasé. I lengre tid har nettopp dette vært praksis i vannkraftutbyggingssaker.

Utbyggere går inn med såkalte tilleggsinvesteringer til kommuner der de vil bygge ut. Investeringene er gjerne tilskudd til næringsfond, vegutbygging eller forsamlingshus og kommer i tillegg til direkte erstatning, som til berørte grunneiere. Dessverre har vi i en rekke saker sett at slike tilleggsinvesteringer har betydelig innvirkning når kommunen behandler en utbyggingssak.

Det unike er at utbygger sitter i forhandlingsmøter med dem i kommunen som etterpå innstiller ja eller nei til utbygging overfor kommunestyret. Utbygger betaler for å få en løsning - ikke sjelden på tvers av andre samfunnsinteresser. Norges Naturvernforbund kjenner til kommuner som har vært negative eller lunkne til utbygging. Så har utbygger høynet beløpet og fått ja. Konkret skjedde dette i Suldal kommune i forbindelse med den siste Sauda-utbyggingen.

DEN ANTAKELIG største smøringssaken i norsk kraftforsyning gjelder utbyggings-planer for det største gjenværende forholdsvis urørte, men ikke vernede vassdraget i Norge, Vefsna i Nordland. Statkraft tilbyr i alt 100 mill. kroner til fire berørte kommuner. De to minste har en årlig skatteinntekt på kun ca. 20 mill. kroner, i hovedsak bundet opp i faste budsjettposter. Det sier det meste om den påvirkningsmakt penger gir kraftutbyggere.

Tilleggsinvesteringer er ikke en lovpålagt ordning, men en smørepraksis. Dessverre gir vassdragreguleringsloven ordningen lovlig forankring ved at beløpet som avtales blir inkludert i konsesjonen. I flg. loven skal beløpet utbetales idet konsesjonen blir gitt. I næringslivet kalles dette signaturbonus, et meget betent begrep. At ordningen er gammel og skjer i full offentlighet, forandrer ikke de negative virkningene. Derfor har vi bedt Justisdepartementet om å stoppe praksisen straks og ta initiativ til nødvendige lovendringer.

Norges Naturvernforbund er enig i at utbyggere må kompensere for reduksjonen i natur- og opplevelsesverdi. Det gjøres da også på to andre måter. Grunneiere får som nevnt erstatning. Og allmennheten og kommunene får sitt via kraftverksbeskatning. Nivået på denne må gjerne økes. Poenget er at med kun slike statlige regler, elimineres smaken av korrupsjon og bestikkelse.