Smørje Smørje

Klisjefull action som er høy på kokain og effektmakeri.

FILM: Regissør Tony Scott har aldri hatt rykte på seg for å lage spesielt dype, kunstneriske filmer. Det er broren Ridley som er kunstneren. Isteden har Tony konsentrert seg om rene actionthrillere, der målet er å fortelle underholdende og fengende historier, samt tjene hauger med penger. Filmer som «True Romance», «Crimson Tides», «Top Gun», «Spy Games» og «Enemy of the State» er alle vellagde produkter, og Tony Scott er en av få regissører som aldri egentlig har gått skikkelig på trynet. Helt til nå.

Et sammensurium

Hele Englands sukkerklump, Kiera Knightley, spiller Domino. Rikmannsdattera som er så lei av modellivet at hun bestemmer seg for å bli dusørjeger. Hun møter Ed (Mickey Rourke), og blir en del av banden hans. I tillegg til å samle inn penger, selger de seg som realityshow, og får tv-produsent Mark Heiss (Christopher Walken) og hans kameracrew i hælene. Opp i all absurditeten foregår det et komplott hvor mafia, tvmoguler, og, ja faktisk, Biltilsynet spiller viktige roller. Det kan kanskje høres morsomt ut. Det er ikke det.

En stor kalkun

«Domino» er sammensurium av gjentakende punchlines (sier noen kill him, ekkoer det kill him rett etterpå), fryste bilder der rollefigurene introduseres, og innklipte flashbacks av for eksempel gullfisk. Likevel er det ikke de «Lock Stock»-kopierte effektene som er filmens største minus. Det egentlige problemet er at man aldri egentlig vet hva man ser. Prøver Scott å provosere? Er denne filmen hans «Natural Born Killers»? Har han laget en ren parodi over tidligere produksjoner? Hvis ikke, hvorfor er da Jerry Springer filmens desiderte morsomste karakter? Filmen er basert på enkelte reelle hendelser, og Domino har vært en høyst levende figur, men det gjør den ikke mer severdig. Dette er en av årets store kalkuner, og er like uviktig som sexscenen i filmen - på en ås i den amerikanske ørkenen, mens flammene fra bilvrak danser rundt dem, og eteren pumper i åra.