Smørsangeren fra helvete

Mye dyneløfting i en leseverdig biografi.

  • Les ukas anmeldelser!

    BOK: Buddy Rich og Frank Sinatra var kompiser. De delte rom og satt ved siden av hverandre på turnébussen. Men så begynte det å skurre en smule.

    Begge var eminente musikere med enorme egoer - og med et matchende temperament. Rich syntes bandet hadde blitt for soft, de spilte for mange ballader som ga ham få sjanser til å briljere på trommene. Han var også muggen fordi Sinatras navn sto over hans eget på plakaten.

    Etter hvert begynte Rich bevisst å irritere Sinatra. Han trommet for høyt, han spilte i feil tempo eller simpelthen snakket høylytt mens Frank sang.

    En kveld eksploderte spenningen i handling. Sinatra pælmet et brett med tunge glassmugger på Rich og lot knyttnevene tale. Bandkollegaer gikk imellom og stoppet slagsmålet. Litt seinere ble Buddy Rich overfalt på gata og grisebanket av to ukjente menn. Rich konfronterte Frank som litt nølende svarte at jo, han hadde bedt et par karer fra Hoboken om å gjøre ham en tjeneste.

    Frank Sinatra foretrakk med andre ord hestesko i silkehanskene enten det gjaldt kollegaer eller karriere.«Sinatra - the Life» følger sangeren fra fødsel til død. Som barn hørte Sinatra «symfonier fra universet i hodet», men hadde vel ingen anelse om hvor langt lyden skulle bringe ham.


    Hevngjerrig bølle


    Sinatra var sangeren som ikke så enkelt kunne settes i bås. Han overlevde grunnleggende skifter i folks musikksmak og forventninger, og han sang seg inn i den viktigste hulmuskelen til flere generasjoner.

    Forfatterne går opp løypa fra små forhold i Hoboken til livet som større-enn-livet-legende i Malibu, en skildring av en karriere tuftet på like deler talent og viljestyrke, samt kriminelle forbindelser.

    Det kan virke som Summers drives av et behov for å avkle, slik han for eksempel gjør det i «Goddess», hans biografi om Marilyn Monroe. Tittelen på Nixon-biografien han også skrev sammen med Swan, var «The Arrogance of Power», en ikke helt ueffen beskrivelse av biografene selv, kan man vel hevde.

    Men det blir sabla saftig lesestoff ut av sånt noe, og denne boka er tidvis tøff kost, forfatterne beskriver Sinatras alkoholisme, hans utroskap, hans voldelige tendenser, hans overlegne evne til å snu på en femøring - som regel til en hevngjerrig bølle, slik som i forholdet til sine medrotter i underholdningsbransjen.

    Men heldigvis stikker ikke forfatterne hans lojalitet, gavmildhet og pasjon under en barkrakk.


    Mafiaens mann


    Spesielt iherdige blir de i sin misjon når det gjelder forholdet mellom Frank Sinatra og organisert kriminalitet - den selvsamme grunnen til at jeg begynte å interessere meg for Stemmen for to tiår siden.

    Boka bekrefter at den berømte scenen i «Gudfaren» - der en uvillig filmprodusent får «et tilbud han ikke kan avslå» - bare er en liten smule overdrevet. Det var slik Sinatra fikk sin rolle i «Herfra til evigheten». Forfatterne proberer også med en James Ellroysk pasjon i muligheten for hvorvidt Sinatra fungerte som kontaktperson og buffer mellom mafiaen og John F. Kennedy.

    Etter endt lesing er det lett å forstå hvorfor kontoret til Tony Soprano er utsmykket med en plakatstor kopi av et mugshot som ble tatt av ol\' blue eyes da han ble arrestert en gang i sin ungdom.


    Biografi med baller


    Men selv om forfatterne ikke går av veien for å legge fram påstander om tung alkoholisme, angivelige voldtekter og farskap utenfor ekteskapet, når boka heldigvis aldri opp mot sensasjonspressens skriverier - til det befinner det seg for mye objektiv biografi i bunnen av prosjektet.

    At Frank Sinatra var hekta på Ava Gardner, er ingen hemmelighet, men her blir dybden av hans begjær loddet til bunns og bekreftet en gang for alle gjennom tidligere upubliserte samtaler med Gardner.Frode Grytten felte i sin tid dom over biografier som de intellektuelles Se og Hør. «Sinatra - the Life» har provosert fram sterke følelsesutbrudd i divergerende valører. Endelig en bio med baller, hevdes det fra dem som presumptivt elsker den romantiserte myten, mens selvutnevnte interesseorganisasjoner mener at biografien handler for mye om Franks lys-

    sky bisniss og for lite om Sinatras musikk. Men parker den innvendingen og nyt å lese intelligent smuss om en mann som ikke nektet seg mye, sier nå jeg.

    For som alle vet, er det å skrive om Frank Sinatras musikk jevngodt med å hekle om fotarbeidet til Muhammad Ali.

    ABONNÉR PÅ LITTERATURAVISA! SENDES UT HVER UKE:
TØFF KOST: - Denne boka er tidvis tøff kost, forfatterne beskriver Sinatras alkoholisme, hans utroskap, hans voldelige tendenser, skriver Dagbladets anmelder om Sinatra-biografien «Sinatra - the Life».