Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Anmeldelse «Klimapraten»

Snakk med tenåringen om klima

«Klimapraten» stiller de store spørsmålene uten dommedagsretorikk.

STREIK: Skolestreik foran Stortinget i august i fjor. Foto: NTB scanpix
STREIK: Skolestreik foran Stortinget i august i fjor. Foto: NTB scanpix Vis mer

BOK: Mange av oss blir svar skyldig i møter med barn og unge som spør om sine framtidsutsikter. Som spør om klodens framtidsutsikter. Har vi samvittighet til å avfeie med forsikringer om at «det går sikkert bra, innen den tid har noen funnet opp noe smart»? Eller tør vi ta den mer brutale varianten av typen «det går til h …, dersom vi ikke straks legger om hele vår livsførsel?

Beate Nossum kommer oss til unnsetning med den ferske boka «Klimapraten». Innhold: 25 spørsmål. Rolleliste: To tenåringer og en mor. Hun har systematisert den daglige samtalen rundt kjøkkenbordet med tvillingdøtrene Martha og Hennie på 14. Det dreier seg altså om å konkretisere de store og små klimaspørsmålene ned til 25 håndfaste problemstillinger i en form som tenåringer kan forholde seg til. Vi snakker om forenklinger som ikke går på bekostning av korrekt faglig innhold.

Klimastreik og olje

De 25 problemstillingene er enten hverdagslige ungdomsspørsmål av typen «Trenger jeg å ta lappen?» og «Må vi slutte å kjøpe klær?» Eller det er faktaspørsmål: «Hva betyr to-gradersmålet?», «Hva er den sjette masseutryddelse?» og «Hva er karbonfangst?» Eller spørsmålene er av det mer politiske slaget: «Hjelper det å klimastreike?» og «Hvorfor kan vi ikke bare kutte oljen?»

Boka har fått en nesten skjematisk form som er grei å forholde seg til. Først en liten dialog mellom Martha og Hennie, noe som bidrar til å plassere problemene i tenåringshøyde. De snakker om dårlig samvittighet for en flytur, om kjøttfri tacos og om treige voksne som sleper føttene etter seg når det gjelder klimatiltak. Beate Nossum har fått med seg journalist Kristine Hovda til å stille de relevante spørsmålene. Til hvert spørsmål kommer et grundig faktaavsnitt som innledes med «Dette bør du vite om …», der kildematieralet er gjort tydelig rede for. Avslutningsvis har alle problemstillingene et nytt spørsmål: «Hva skjer mot 2030?»

Flyskam

Innimellom presenteres framtidsutsiktene som i overkant optimistiske, synes jeg, i alle fall i et 10-års perspektiv. Det gjelder f.eks. spørsmålet om framtidig flytrafikk. Her diskuteres bruken av elfly, og påstanden lyder: «Teknologiutviklingen innen elfly har kommet så langt at det er realistisk å legge en nasjonal plan for et framtidig utslippsfritt kortbanenett.»

Dette er jo en forsøksvis grei motgift mot tenåringsjentenes flyskam, men det framstår som en samferdselspolitisk lettvinthet når konklusjonen er som følger: «Når de fossilfrie flyene kommer på plass, vil de være et klimavennlig alternativ til tog. For selv om flyene fortsatt vil bruke mer energi per reise enn toget, slipper man miljøødeleggende utbygninger av nye jernbanespor og boring av milevis med tunneler. Alt du trenger, er en asfaltstripe eller landingsplattform.» Her anbefaler jeg flere runder rundt kjøkkenbordet!

Norsk forbruk

Men alt i boka er ikke science fiction; det meste er prognoser i et 10-årsperspektiv som alle bør forholde seg til. Et av kapitlene har til og med den svært direkte og personlige tilnærmingen «Hva kan jeg gjøre?» Faktadelen fastslår at Norge har det nest høyeste forbruket i Europa. Dersom alle mennesker på jorda skulle ha levd som oss, ville vi ha trengt 3,4 jordkloder.

Det personlige ansvaret kan føles påtrengende, og det er lett for enkeltindividet å miste motet. Martha og Hennie har imidlertid mengder av konstruktive forslag til adferdsendringer. Alt fra å slutte å pusse tennene i rennende vann til å unnlate å la seg friste av butikkenes 3 for 2-tilbud - og i hvert la være å kjøpe engangsgrill! Konklusjonen er at to ting gir tydelig effekt: Reise mindre med fly og spise mindre rødt kjøtt.

Familiebok

Her er ingen ovenfra-og-nedad pekefingermentalitet. Om noe, så er det tenåringene som setter de voksne til veggs. Både foreldre- og besteforeldregenerasjonen har grunn til å ta et og annet oppgjør med utagerende forbruksmønster og selvpåført blindhet overfor konsekvensene. Vi må rett og slett tåle noen konfronterende holdninger fra dem som kommer etter oss. Derfor er dette en familiebok, egnet til lesning på tvers av generasjonskløfter og kunnskapsnivå.

Jeg liker at boka er holdt i en optimistisk tone, til tross for alvoret i budskapet. Vi er alle imponert over Greta Thunbergs engasjement, men budskapet «How dare you? You should be ashamed?» blir mer utholdelig med nyanser og forslag til løsninger. Men jeg er skikkelig imponert – dog ikke forbauset – over refleksjonsnivået hos tenåringsjentene.

.

Hele Norges coronakart