Debatt: Næringslivets klimakonferanse

Snakk om økonomi – ikke bare klima

På sin egen klimakonferanse bør Erna Solberg snakke minst mulig om klima og heller oppfordre til diskusjon om økonomi, industri og arbeidsplasser. Da kan vi vinne klimakampen.

KLIMAKONFERANSE: Statsminister Erna Solberg (H) og klimaminister Ola Elvestuen (V) inviterer i dag, mandag, til Næringslivets klimakonferanse i Oslo. Her fra framleggelsen av Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart sist torsdag. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
KLIMAKONFERANSE: Statsminister Erna Solberg (H) og klimaminister Ola Elvestuen (V) inviterer i dag, mandag, til Næringslivets klimakonferanse i Oslo. Her fra framleggelsen av Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart sist torsdag. Foto: Vidar Ruud / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Mandag 24. juni inviterer Erna Solberg og klimaminister Ola Elvestuen til Næringslivets klimakonferanse i Oslo. Det blir en viktig dag for alle oss som mener sirkulærøkonomien er svaret på Norges store utfordringer av vår tid.

Der bør man diskutere lite klima og mye næringsliv. Klimakampen vinnes ikke med gjenvinning av søppel. Norge trenger en ny økonomisk modell. En plan for å bringe den sirkulære økonomien ut av regjeringsdokumentene og inn i samfunnet.

Vi må tenke nytt om alt, og menneskeheten må endre verden radikalt, advarer FNs klimapanel i en spesialrapport. Bare ekstreme tiltak i alle deler av samfunnet kan begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. I praksis betyr det at de økonomiske strukturene som har sikret vår velstand må bygges om. Våre lineære modeller er ikke bærekraftig og må erstattes med en sektorovergripende, sirkulær økonomi. Dessverre blir sirkulærøkonomi fortsatt som oftest redusert til gjenvinning av avfall i den offentlige debatten. I våre naboland har man heller valgt å fokusere på hvordan hele økonomien kan bli sirkulær for å nå klimamål, øke levestandard, skape arbeid og sikre velferd.

Nederland har satt som mål at hele økonomien skal være sirkulær innen 2050 og har beregnet at overgangen kan skape 200 000 arbeidsplasser og bedre handelsbalansen med 15 milliarder euro årlig. Sverige har kartlagt råvarebruken og konkludert med at verdier tilsvarende drøye 50 milliarder kroner er på avveie, og har nå som mål å skape 100.000 «sirkulærjobber». Cambridge Economics har regnet ut at EUs plan for en sirkulær omlegging av økonomien vil skape 6,6 millioner jobber, gi elleve prosent økning i familiers inntekt og redusere CO2-utslippet med 48 prosent innen 2030 (sammenliknet med 2012-nivå).

Men i Norge snakker vi stort sett bare om gjenvinning av søppel.

For all del: Å gjøre bananskall om til jord og skranglete lenestoler om til varm industridamp er bra og viktig. Regjeringen har imidlertid slått fast at Norge skal være en pådriver i klimakampen. Norge skal være klimanøytralt i 2030 og et lavutslippssamfunn i 2050. Det kan derfor være på sin plass å minne om at dagens forbruk nesten må halveres for å nå 1,5-graderskravet nedfelt i Parisavtalen. CO2-utslippet per nordmann må reduseres fra 10 til 4,5 tonn i året. Med dette som bakteppe er det tydelig at avfallsbransjen ikke kan redde klimaet alene.

Noen drømmer om et samfunn der redusert forbruk skal redde klimaet. Vi drømmer om et samfunn der millioner av mennesker blir løftet ut av fattigdom. Men med økt levestandard følger økt forbruk. Vi må derfor flytte debatten fra gjenvinning av søppel til en ny, helhetlig økonomi. Det vil utfordre oss, men også gi store muligheter. Norge kan skape titusener av nye arbeidsplasser, bygge ny industri og sikre vårt velferdssamfunn om vi tenker nytt. Andre land er godt i gang. Norge henger etter. Vi trenger en ny plan.

Verden går snart tom for mange viktige råstoffer fordi dagens lineære økonomi ikke er bærekraftig. De landene, industriene og selskapene som ikke makter å ta dette innover seg, vil om kort tid få enorme utfordringer. Erna Solberg bør snarest gjøre følgende:

* Sirkulærøkonomien kan – om Norge virkelig tar grep og setter seg i førersetet – bli like viktig i framtida som oljeøkonomien gradvis ble på 70-tallet. Men det krever betydelige politiske grep. Noe av det første Statsministeren kan gjøre er å organisere det politiske arbeidet med sirkulærøkonomi langt mer overordnet enn i dag.

* Hele feltet bør styres av et særskilt sirkulærdepartement med overordnet ansvar og inngripen i forhold til alle andre departementer. Alternativt kan det gjøres gjennom å reorganisere dagens struktur, der vi får et eget Nærings- og sirkulærdepartement. Klima- og miljødepartementet blir for snevert og sender ut signal om at dette arbeidet begrenses til å være et miljøprosjekt.

* Hele økonomien må bli sirkulær og alle aktører må involveres. Alt vi bygger og produserer i dag, skal rives og brukes til noe annet i framtida. Det krever planlegging fra tegnebrettet, via produksjon og forbruk til gjenvinning og tilbake til et nytt tegnebrett.

* Ta initiativet til en 21-prosess innenfor sirkulær økonomi. Sirkulær21 bør være et aktørdrevet, nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra våre folkevalgte.

FN maner til innsats i by og land, i industrien og i landbruket, i finansverdenen og hos politikere. Våre naboland har forstått de økonomiske mulighetene som ligger i dette. Vi i Norge 203040 mener Norge trenger en ny slagplan. Gjenvinning av søppel er viktig, men vinner verken klimakampen eller sikrer velferden vår.

Når statsministeren åpner regjeringens egen klimakonferanse, bør hun overlate avfallsgjenvinningen til miljøministeren. Selv bør hun aktivt oppsøke argumenter for hvordan hele vår økonomi kan gjøres sirkulær. Det vil gi oss konkurransekraft, arbeidsplasser, inntekter og velferd. Samtidig som det redder klimaet.

Og inntil hun har fått seg en egen sirkulærminister bør vår statsminister selv bidra til den overordnende styringen av feltet. Da vil Norge vise verden at vi mener alvor.

Norge 203040 er et næringslivsdrevet klimainitiativ. Formålet er å identifisere nye forretningsmuligheter på veien mot lavutslippssamfunnet, og være en pådriver for å nå Norges klimamål innen 2030. Initiativet har følgende medlemsbedrifter: PwC, Veidekke, Artnzen de Besche, Statkraft, Storebrand, DNV GL, Fremtind, Posten, Ruter, Coca Cola European Partners, Agder Energi, UMOE, RENAS, Snøhetta, Finans Norge, EFO, WWF, ZERO.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.