Snakk om timing, Halvorsen

Kristin Halvorsen har en tendens til å befinne seg på rett taburett til rett tid.

FLAKS?: Kan Kristin Halvorsen med hånda på hjertet påstå at elevenes framgang er hennes verk?  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
FLAKS?: Kan Kristin Halvorsen med hånda på hjertet påstå at elevenes framgang er hennes verk? Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Hvis partiet SV for en stund hadde byttet navn til «Kristin Halvorsen», så hadde kanskje galluptallene skutt litt i været. Hvem var det som fikk finanskrisa i fanget som finansminister og som fikk ord på seg for å håndtere den på vellykket vis? Og hvem er kunnskapsminister når pilene for en gangs skyld peker oppover for norsk skole på den internasjonale PISA-rankingen?

Nå er både undersøkelsen og resultatene diskutable. PISA måler bare den del av skolen som er mulig å måle. Og resultatene er ikke bedre enn de var i 2000, første gang norske skoleelever ble målt på denne måten. Men resultatene er markert bedre enn i 2006 som markerer den foreløpige bunnen på denne formen for benchmarking av skolesystemers resultatoppnåelse. Da tallene fra undersøkelsen i 2006 kom i 2007 forsto alle hvor begredelig det sto til. Alle mektige instanser konsentrerte sin tankekraft om skolen og om lærerne i en slik grad at lærerne trodde de skulle belønnes med høyere lønn. Statsminister Jens Stoltenberg brukte sin nyttårstale til å erklære satsing på skolen. NHO viet hele sin årskonferanse til skolens betydning. Og alle lønnsgeneraler i alle organisasjoner ble enige på kammerset om å prioritere lærerne. Men et eller annet gikk galt på veien, så det ble streik isteden.

Men filleristingen av norsk skole var i gang. Nå skulle det bli samling i bånn. Nå skulle det samarbeides. Nå skulle Skole-Norge reise kjerringa. Halvorsen og andre SV-statsråder har de siste åra ledet et testregime alle SV-ere var skeptiske til i sin ungdom. Onde tunger har beskyldt SV for å kopiere Høyres skolepolitikk. Dementiene har ikke vært kraftige. Uansett var det spenning før resultatene av den ferskeste PISA-undersøkelsen ble presentert i går.

Norske 15-åringers ferdigheter i lesing har blitt så mye bedre at Norge hoppet fra et sted under gjennomsnittet av OECD-land til et godt stykke over, fra 19. plass til 9. plass. I matematikk og naturfag har elevene, i felles anstrengelser med lærere, foreldre og rektorer, kjempet seg tilbake til OECD-gjennomsnittet. Og selv om Norge fortsatt ligger et hestehode bak Finland, er Norge nest best i Norden. Riktignok gjør islandske elever det bedre enn norske i matematikk.

Hva kommer så dette av? Vi må tro det skyldes en bevisst satsing over tid, romsligere kommuneøkonomi og bedre samarbeid mellom skole og myndigheter. Vi får håpe resultatene bidrar til senkede skuldrer og at norsk skole går til neste test, i 2012, med større selvtillit. Norsk skole befinner seg igjen over snittstreken med mange mektige land bak seg på rankingen. Flere trekk kan forklare framgangen, nemlig små forskjeller skolene imellom, lite nivådeling etter prestasjon og selvstendige lærere. Det er ikke lenger samme grunn til svartmaling av tilstanden. Og derfor heller ingen grunn til å stirre blindt på neste test. Det mest gledelige ved 09-målingen er at færre elever er i den svakeste kategorien. Får skolen flere opp av læringsmessig hengemyr er det på sikt mer verdifullt enn hele oljeformuen.