ÅPNER OPP: Skuespilleren Mikael Persbrandt i ny biografi. Foto: Michael Sohn / AP Photo
ÅPNER OPP: Skuespilleren Mikael Persbrandt i ny biografi. Foto: Michael Sohn / AP PhotoVis mer

Mikael Persbrandt

Snakker ut om bevæpnede kriminelle, damer og ville kokainfester. - Jeg holdt på å gå over den siste kanten

- Jeg angrer på at jeg har såret mennesker, sier Mikael Persbrandt.

(Dagbladet) Fredag slippes en ny biografi av skuespilleren Mikael Persbrandt (54) i Sverige, skrevet av den kritikerroste forfatteren Carl-Johan Vallgren.

Biografien heter «Så som jag minnes det» og kommer på norsk på Gyldendal forlag, med foreløpig utgivelse i midten av februar.

Der forteller stjerna blant annet om det harde livet han har levd i perioder, med både alkohol og narkotika.

- Jeg angrer mye på at jeg har såret mennesker, sier Persbrandt i et portrettintervju med den svenske avisa Dagens Nyheter.

Persbrandt er en av Sveriges aller mest profilerte skuespillere, kjent fra blant annet TV-serien «Beck» og i rollen som Carl Hamilton fra Jan Guillous romaner.

Det skapte store overskrifter at han var forlovet med den norsk-svenske skuespilleren Maria Bonnevie i 2005, mens han samtidig ventet barn med journalisten Sanna Lundell, datteren til artisten Ulf Lundell.

Lundell og Persbrandt bor i dag sammen på en herregård sør for Stockholm, sammen med tre barn.

Kaos og rus

Persbrandt selv vokste opp med moren sin, etter at foreldrene ble skilt. De to har et svært nært forhold. Persbrandt har beskrevet at han vokste opp med en følelse av å stå utenfor livet, at et tynt glass skilte ham og verden. Han kunne bli intens opptatt av prosjekter, fra modellfly til mopeder.

Da han fikk en statistrolle i Ingmar Bergmans oppsetning av Shakespeares «King Lear», følte han seg endelig hjemme.

I intervjuet går det fram at han spilte på den myteomspunne Teater Galeasen i Stockholm på 90-tallet, et sted der «kunsten og galskapen og rusens nærhet til hverandre» var selvfølgelig, ifølge Dagens Nyheter. Der skal han ha blitt introdusert for kokain.

- Det var virkelig kreativt. Kaoset ga meg tilgang til ting, og jeg har sett de erfaringene som min største skattkiste, sier Persbrandt.

Men han sier det kreative ved rusen etter hvert tok slutt.

Nådd grensen

- Da jeg var rundt 45 år funket det ikke lenger, men ble en slags trøtthet, en repetisjon, sier Persbrandt, som sier at skammen, skylden og konsekvensene føltes stadig verre.

I biografien beskrives hvordan uvirkelige fester avløser hverandre i Persbrandts hus på Älgö i Sverige, med bevæpnede kriminelle og halvnakne kvinner, og en Persbrandt som «den gale sektlederen» som sniffer stadig mer kokain.

- Da var det ikke «rock and roll» lenger, men bare sørgelig. Når jeg sluttet, hadde jeg nådd grensen, og jeg holdt på å gå over den siste kanten hvor det er nesten umulig å komme tilbake fra. Jeg ville mistet jobben, barna, alt, sier Persbrandt.

Er bipolar

I 2015 laget han en podkast der lytterne fikk følge hans psykiatriske utredning. Diagnosen var bipolar sykdom, type to.

Han mener diagnosen kan forklare hvorfor han trengte å dempe angsten gjennom rus. Nå tar han medisiner, og svingningene har blitt dempet, forteller han.

Han har vært rusfri i snart tre år, og sier det ikke bare har vært enkelt. Han angrer på de gangene han har såret mennesker, og må se livet med nye øyne. Også døden.

- Jeg har begynt å se framover nå og kan kjenne en sorg over at livet er endelig. Det er et helt annet tankesett: Hvor mange filmer til kan jeg gjøre? Og når barna blir studenter er jeg så å si gammel, sier Persbrandt.

Han ser likevel på livet med humor.

- Jeg finner tilværelsen utrolig komisk – drastisk komisk, og det har jeg båret med meg hele livet, sier han.