Det er fem år siden sjokket. Ennå merker vi hvordan det tar tak i oss. Vi merker det ekstra sterkt når liknende terrorangrep skjer andre steder i verden: i Istanbul, Orlando, Dallas, Nice. Vi gråter med ofrene, og vi frykter selvsagt for vår egen sikkerhet.

En av de viktigste debattene som kommer opp i kjølvannet av terror, er debatten om beredskap. Herværende avis har hatt en aktiv og fortjenstfull dekning av beredskapen i Norge. Hva har vi lært? Hva har skjedd? Hva har ikke skjedd? Er vi i stand til å beskytte vår egen befolkning?

Spørsmålene er sentrale og betimelige, og mye av debatten har vært god. Men beredskap handler ikke bare om institusjoner, ansvarsfordeling og koordinering. Beredskap handler også om moralske verdier. Siden mye av samtalen i dagene umiddelbart etter sjokket i 2011 var preget av nettopp verdier, kan det være verdt å minne om akkurat dette nå.

Når vi i denne sammenheng bruker ordet verdi, mener vi det som dypest sett betyr mye for oss, det som bidrar til å styre hvordan vi handler og tenker. Verdier er sammensatte og kan forandre seg, og i et mangfoldig samfunn som Norge er det til enhver tid mange forskjellige verdier. Det er ikke noe mål at alle skal være enige eller ha alle de samme verdiene. Men at vi trenger noen sterke verdier når tragedien rammer, og når vi skal reise oss opp og komme videre, er det liten tvil om.