TILLIT: Jo Nesbø er aktuell med sin siste bok «Sønnen». Fredag kveld snakket han om forholdet til sin egen far på «Skavlan». Foto: Justina Rosengren / Bulls
TILLIT: Jo Nesbø er aktuell med sin siste bok «Sønnen». Fredag kveld snakket han om forholdet til sin egen far på «Skavlan». Foto: Justina Rosengren / BullsVis mer

Snakket ut om farens kamp

- Så for meg en tysk hjelm på hodet hans, og fikk det ikke til å stemme.

(Dagbladet): - Da jeg var 15 år, satte han seg ned med meg og fortalte at han kjempet med tyskerne mot russerne. For meg, når jeg var 15 år, og mannen som jeg ser mest opp til forteller noe slikt ... Det første jeg så for meg, var en tysk hjelm på hodet til faren min, og jeg fikk det ikke til å stemme. Dette sjokket er noe av det samme som jeg skriver om i boka «Sønnen», forteller Jo Nesbø.      

På «Skavlan» Nesbø var fredag kveld gjest på «Skavlan». Suksessforfatteren er for tida aktuell med sin nye bok «Sønnen». I tillegg er barneboka «Doktor Proktors prompepulver» aktuell både som film og teaterstykke på Nationaltheatret. Samtalen dreide seg likevel i stor grad og forholdet han hadde til sin egen far.

- Mitt forhold til faren min var veldig godt. Vi hadde full tillit, sier Nesbø.

Videre fortalte han at det ofte kunne skje at de to endte opp med å ha samtaler som kunne vare i flere timer, selv om den unge Jo Nesbø hadde en pose øl i handa og var på vei ut for å treffe kompiser. 

Behov for anerkjennelse I onsdagens utgave av Dagbladet fortalte Nesbø at forholdet mellom fedre og sønner er en tematikk han stadig vender tilbake til i arbeidet sitt.

-Jeg er fascinert av sønners behov, veldig ofte ufrivillige behov, for å bli sine fedre, eller få sine fedres anerkjennelse. Den smerten finnes også i Bibelen, blant annet i historien om Kain og Abel, og kan gå begge veier. Sønnen synes aldri han får nok anerkjennelse. Faren gir ikke anerkjennelse fordi han tenker at kjærligheten må da være åpenbar, at de ikke trenger å gi mer. Det er en kjærlighet som lett snus til et slags hat, til et behov for å overgå faren sin, for å vise ham. Det er et hevnelement i dette også, fortalte han til Dagbladet.

I intervjuet med Dagbladet fortalte han at det også var viktig for ham å få anerkjennelse fra faren.

- Han hadde ikke bare gjort gode valg, men han var min rollemodell og en av mine beste venner. Men jeg vet behovet for anerkjennelse var sterkt også i meg, og kan bare forestille meg hvordan det er ikke å få det.

- Ble klokere På «Skavlan» fortalte Jo Nesbø at han lærte mye av sjokket han fikk da faren avslørte sin hemmelighet.

- Jeg ble klokere av det og forstod at sannhet og moral er relativt. At verden ser annerledes ut for forskjellige mennesker. At verden, sett gjennom øynene til mannen med tyskerhjelmen, nok så annerledes ut enn den gjorde for de fleste nordmenn i 1940.  

God historieforteller Faren var også en god historieforteller, sier Nesbø, og han hadde planer om selv å skrive om opplevelsene han hadde i skyttergravene utenfor Leningrad. Men det ble det ikke noe av, fordi han døde omtrent da han skulle pensjonere seg.  

- Det gjorde at jeg innså at en ikke har så mye tid å miste, sier Jo Nesbø - og legger til at boka «Rødstrupe» i stor baserer seg på det faren så i skyttergravene utenfor Leningrad.
Ha n ha dde ik ke bare gj or t go de va lg (Ne s- bøs fa r va r fr on tkj em pe r un de r 2. verd ens- kr ig og so ne t en feng se ls str af f ett er på , jou rn. anm .), me n ha n va r min ro ll em od el l og en av min e be st e venn er . Men je g vet be ho vet for an er kj enn el se va r st er kt og så i me g, og ka n bare for es ti ll e me g hv or da n de t er ik ke å få de t