Snåsalureri

Det er Snåsamannen som har bevisbyrden.

— HAR BEVISBYRDEN:  Så lenge Snåsamannen ikke er villig til å være med på kontrollerte forsøk for å bevise at han har paranormale evner, så må vi anta at han er en sjarlatan som er klar over at han forleder folk, skriver kronikkforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones
 Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
— HAR BEVISBYRDEN: Så lenge Snåsamannen ikke er villig til å være med på kontrollerte forsøk for å bevise at han har paranormale evner, så må vi anta at han er en sjarlatan som er klar over at han forleder folk, skriver kronikkforfatteren. Foto: Lars Eivind Bones Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Endelig kommer det en norsk bok som seriøst kritiserer Snåsamannen og hans påståtte mirakelevner:«Profeten fra Snåsa» av Ronnie Johanson bør bli folkelesning. I sine «helbredelser» bruker Joralf Gjerstad teknikker slik de beskrives inngående i boka «Paranormality» av Richard Wiseman.

Wiseman forklarer hvordan «helbredere» til alle tider har benyttet seg av spesielle utspørringsteknikker for å få folk til å tro at de ikke selv har røpet hva de lider av. Det er forstemmende å lese at selveste politiinspektør Hanne Kristine Rhode har latt seg lure til å tro at Snåsamannen har helbredet hennes ni år gamle sønn.

Snåsamannen selv avslører sine storhetsideer med å hevde at de som kritiserer ham angriper selveste Kristendommen. Han er altså utvalgt av Gud til å vise oss den «sanne vei». Poenget er meget enkelt: Så lenge Snåsamannen ikke er villig til å være med på kontrollerte forsøk for å bevise at han har paranormale evner, så må vi anta at han er en sjarlatan som er klar over at han forleder folk. Ingen antar at tryllekunstneren som deler folk i to med sag eller trekker kaniner opp av hatten, faktisk er i stand til å utføre mirakler. Dette innser vi selv om vi ikke forstår hvordan vi blir lurt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer