Igjen må vi tåle at media er telefonstativ for Snåsamannen (Joralf Gjerstad) og hans påstander om at han er sendebud fra Gud med helbredende evner. Dette på tross av at det ikke finnes fnugg av bevis.

I Dagbladet 26. mai trekkes tilfellet Bettina frem som et eksempel på «en jente som var uhelbredelig syk, som legene hadde gitt opp.» I boken Den Gode Kraften forteller Snåsamannen om Bettina Birkenæs som «hadde den sjeldne sykdommen Calvé-Legg-Perthes» og som han hevder å ha helbredet. Fremstillingen viser hvor lite Snåsamannen vet om sykdommer; Calvé-Legg-Perthes er en hoftesykdom som har god prognose hos 60-70 prosent av tilfellene, ung alder henger sammen med bedre prognose!

Bettina fikk sykdommen da hun var seks år og ville med stor sannsynlighet ha blitt frisk selv om hun ikke hadde møtt Snåsamannen. Hun skrev et takkebrev til ham da hun var 14 år hvor det tydelig kommer frem at hun ikke er informert om at den sjeldne sykdommen hun led av før skolealder uansett hadde god prognose. Å villede et barn på denne måten er i grenseland til et psykisk overgrep.

Snåsamannen sier at han nå skal få frem sannheten og han er i gang med enda en subjektiv bok spekket med anekdoter om hvordan folk skal ha blitt helbredet av ham. Dersom sannheten skal frem så må også Snåsamannen følge spilleregler som utelukker lureri, triksing og placeboeffekt. Det hevdes i biografien til Kolloen at Snåsamannen kan se tilfeldig utvalgte kort gjemt i en veske. Dette er det lett å teste; så lenge Snåsamannen nekter å være med på slike forsøk så må han finne seg i at skeptikere som meg fortsetter å kalle ham en sjarlatan og humbugmaker.