Hemmelig sted: Ørret fra et norsk vann langt fra folk. Men, visste du at det meste av den ørreten som fiskes i Norge genetisk er dansk?
Hemmelig sted: Ørret fra et norsk vann langt fra folk. Men, visste du at det meste av den ørreten som fiskes i Norge genetisk er dansk?Vis mer

Snart er det ørret igjen, gitt.

La din indre ørret igjen få vake.

Kommentar

Ørret. Kanskje et av verdens fineste ord. Smak på det, ørret. Lukk øynene og se den vesle elva, fjellvannet eller skogstjernet. Ørret. Kjenn lukta av tidlig vår, perfekt sommer og et bål. Kanskje et lite vindpust, kanskje ikke. Ørret, flue, mark, sluk. Ja, vi snobber ikke. Ørret, kamerater, kaffe og tilslag.

For oss go’værsfiskere nærmer det seg ørretsesongen igjen. Vel, vi vet at det er folk som bedriver ørret hele året. Vi har sett at nestorfisker som Espen Farstad allerede har dratt opp en blank og deilig sjøørret fra Oslofjorden, men det er altså noen av oss som venter, ja, selve ventetida er en viktig del av det å være forhekset av ørrets magi.

Men, vi fisker dessverre altfor sjelden ørret, men de gangene vi får det til, så faller nesten alle av livets små brikker på plass. Vi snakker presisjon, posisjon og panikk. Livets brikker? Ja, vi er ikke kravstore når det gjelder jakten på salmo trutta. Salmo trutta, er det lov å forelske seg i et latinsk navn?

Innenfor litteraturhistorien er det mange forfattere som har hatt, og har, et elskverdig forhold til ørreten. Vi nevner først Arild Nyquist (1937 – 2004). Han som i 1997 kom ut med Så lenge det er ørret er det håp, Arild (dikt og fortellinger). Med det samme vi vier dikter Arild noen linjer så er det jo en skam at nasjonen ikke var kledd i frakk, tegnet og fortalte den 6. mars ettersom Nyquist da ville ha rundet 80 år. Vi, en kulturnasjon liksom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nyquist som i 1981 også kom ut med reiseromanen Abborfiske i Norge. Ingen tvil om at forfatteren her gjorde en fornorsket utgave av selve hovedverket innenfor imaginær ørret, signert Richard Brautigan (1935 – 1984). Han som i 1967, for allerede 50 år siden, ga verden muligheter til å bli med på tidenes samfunnsreise via «Trout Fishing in America (Ørretfiske i Amerika, oversatt av Olav Angell).

I disse onde dager er det også kommet ut ei bok med en enkel og grei tittel, «Ørret». Forfatter er filmfotograf, ørretfisker og skribent Lars Nilssen. Boka hans er en beretning om hvordan kunstig befruktning, utenlandske gener og naiv driftighet skapet Norges nasjonalfisk. Nilssen forteller ørretens moderne norgeshistorie med fagkunnskap, med et bredt og solid kildegrunnlag og han skriver så bokstavene nærmest vaker, side etter side. Innimellom er det også plass til fiskehistorier gjennom 150 år. Blant annet da Nilssen fanget ur-ørreten i Frognerparken, rett bak der Sinnataggen står, han som statuerer et eksempel på den jamne nordmann.

La din indre ørret aldri hvile:

«Fragmenter fra

vakmannens dagbok»:

Det vaker i vannet ved siden

av riksvegen.

Det vaker i elva du kjører forbi.

Du ser vak fra toget.

Det vaker når du sover,

spiser, elsker og jobber.

Du ser et vak fra flyet.

Turbulens i sete 23 c.

Tjernvak. Fjordvak. Hjernevak.

Du finner fram den

slitte notatboka.

Fører inn vakene på side 60

(Fra boka The Electric Blue Cafe. Ørretbrev fra undergrunnsvegetasjonen, Aschehoug 2009).