Opprøret i Hong Kong

Snart klart for oppgjørets time

Med hver fjerde borger i demonstrasjonstog, og deler av Hong Kong satt i brann, utfordrer byen Kinas kjerneverdier. Det blir vanskeligere og vanskeligere å unngå et oppgjør.

KAOS: Demonstrasjonene i Hongkong fortsetter, og lørdag ble deler av byen stukket i brann, mens demonstranter kaster brustein og murstein mot politiet. Søndag lammet demonstranter igjen den internasjonale flyplassen som finanssenteret er så avhengig av. Video: AP. Vis mer
Kommentar

Fra opprør til oppgjør. Det er retningen for urolighetene i Hong Kong. Denne helga viste at opprørerne ikke er tilstrekkelig skremt av at deres ledere er arrestert, og av de hele tida underliggende truslene om at Beijing vil slå ned opprøret. Det kinesiske kommunistpartiets håp om at trusler om vold skulle være nok til å stanse demonstrantene har ikke slått til. Derfor; hva nå?

Da de Beijing-vennlige myndighetene før helga la ned forbud mot demonstrasjoner på lørdag, var det klart at man sto overfor den alvorligste stress-testen så langt i det snart tre måneder lange opprøret. Den testen ble en katastrofe for myndighetene.

Lørdag ble deler av byen stukket i brann, mens demonstranter kaster brustein og murstein mot politiet. Søndag lammet demonstranter igjen den internasjonale flyplassen som finanssenteret er så avhengig av. Politiet svarte med å bruke tåregass, og spyle farget vann på demonstrantene - fargen er brukt for å identifisere demonstrantene. Politiet jaget dem ned i T-bane nettet, og ved i hvert fall ett tilfelle gikk de løs med batonger på passasjerer i en T-bane vogn. Politiet skal dessuten ha løsnet skarpe skudd, uten at noen så langt er drept.

Dette skjer samtidig med at demonstrantenes politiske slagord stadig radikaliseres. I helga var slagordet: «Frihet for Hong Kong. Revolusjon nå». Det er lenge siden kravet var at de lokale myndighetene skulle trekke tilbake lovforslaget som åpnet for utlevering av ettersøkte mennesker til fastlands-Kina. For det forslaget er trukket tilbake, med forsikringer om at det ikke skal tas opp igjen, så den seieren er vunnet. Nå er det mye mer radikale krav som stilles. Krav som på alle måter utfordrer de egentlige makthaverne i Beijing.

Nå er det ikke mindre enn reelt demokrati, og «Frihet for Hong Kong. Revolusjon nå», som er kravet. Det er et krav som det er helt umulig for de lokale myndighetene å innfri, og som det er helt umulig for Beijing å akseptere. Kravet står for alt det Beijing ikke står for, noe vi ble minnet om i juni i år, da noen mintes ofrene fra 30 år siden, da den kinesiske ledelsen slo ned det demokratisk inspirerte opprøret på Den himmelske freds plass på blodig vis, selv om det var rett foran vestlige TV-linser. På grunn av sensur og ensretting er begivenhetene for 30 år siden noe de fleste unge kinesere ikke engang vet om.

Det er en slik virkelighet demonstrantene i Hong Kong frykter og ikke vil ha, og som gjør at opprøret nå har fått en mye bredere og ideologisk agenda enn det opprinnelig hadde. Opprøret angriper nå kjernen av verdiene til myndighetene i Beijing. Derfor blir det mer og mer eksplosivt for hver dag som går. Og derfor er logikken i det som skjer at det kommer til et oppgjør, til en blodig pris, som Beijing selvsagt vil vinne. For så å tape. Ansikt. Og det er som kjent ikke noe man tar lett på i Kina.

Det gjør man heller ikke når man om en måned skal feire 70-års dagen for den kinesiske revolusjonen. Det passer regimets selvbilde dårlig å ha en ideologisk utfordrende brannfakkel som brenner i Hong Kong. I. oktober er dagen da partisjef og president Xi Jinping skal vise seg fram som selve glansbildet av seg selv og sitt rike. I hans rike er det ytterligere reetablering av partiets og hans egen kontroll som gjelder. Demonstrantene i Hong Kong er en provokasjon som bare vil bli mer og mer åpenbar før markeringen av 70-åra dagen om en måned.

Når får Beijing nok? Og er 1. oktober en slags tidsfrist for å ha gjenopprettet orden? Det er spørsmålene det er all grunn til å stille seg. Men for Beijing er det ikke kostnadsfritt å skulle gjenopprette orden. En militær intervenering vil skape et ramaskrik i store deler av verden. Ikke minst i USA der president Donald Trump fører en handelskrig mot Kina som stadig trappes opp.

Det er likevel liten grunn til å tvile på hva som blir Beijings svar hvis opptøyene i Hong Kong fortsetter eller forsterkes. Xi Jinping er ikke en mann som man leker med. Hans agenda handler i enda større grad enn for hans nærmeste forgjengere om kontroll, kontroll, og atter en gang om kontroll. Det er derfor en både rettferdig og dramatisk dans med skjebnen som opprørerne i Hong Kong danser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.